Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:369 (2005-2006)
Innlevert: 19.01.2006
Sendt: 20.01.2006
Besvart: 30.01.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Jeg viser til finansministerens svar av 6. januar 2006 på mitt skriftlige spørsmål av 20. desember 2005 om hvorvidt foretakspensjonslovens begrep "overskudd" skal forstås som bruttooverskudd eller nettooverskudd hvilket fortsatt ikke synes avklart. Jeg reiser derfor problemstillingen på nytt, men utdyper i begrunnelsen med et eksempel.
Hvilken av de to metodene illustrert nedenfor ved eksempler er korrekt ut fra lovgivningen?

Begrunnelse

Problemstillingen jeg stilte spørsmål om i brev av 20. desember 2005 synes fortsatt ikke avklart. Jeg anser det derfor nødvendig med et eksempel på overskuddsfordeling i praksis, slik det praktiseres i livselskaper og pensjonskasser:
Premiereserven for pensjonistene utgjør 200 mill. kr, og for de aktive 500 mill. kr. Brutto overskudd utgjør et år 100 mill. kr. Dette er oppstått som resultat av overskudd på pensjonistreserven og premiereserven for de aktive. Fra dette overskuddet bestemmer selskapets/pensjonskassens styre at det skal fratrekkes maksimal avsetning til egenkapital etc. på 35 pst. = 35 mill. kr. Videre besluttes det at det skal avsettes 50 mill. kr til tilleggsavsetninger. Det gjenstår da et nettooverskudd på 15 mill. kr, som fordeles prorata på de aktive og på pensjonistene ut fra den prosentandel disse to grupper har av samlet premiereserve. Det beløp som går til pensjonistenes overskuddsfond blir da 15 x 200/700 = 4,3 mill. kr. Dette skal brukes til oppskrivning av de løpende pensjoner. Resten 10,7 mill. kr går til premiefondet.
En alternativ metode vil være at man bruker proratafordelingen på bruttooverskuddet på 100 mill. kr. Da blir det beløp som tilfaller pensjonistenes overskuddsfond = 100x200/700 = 28,6 mill. kr. Det er nettopp dette beløpet som er definert som "pensjonistreservens andel av overskuddet". Restoverskuddet er da 71,4 mill. kr, og herfra kan trekkes beløp som går til egenkapital, tilleggsavsetninger og premiefond.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Finansdepartementet ba 20. januar 2006 Kredittilsynet utarbeide utkast til svar på ditt spørsmål. Kredittilsynet oversendte utkast til svar til Finansdepartementet 24. januar 2006 (vedlagt). Kredittilsynet skriver i brevet blant annet:

"[...] Rytman tar utgangspunkt i et stilisert eksempel på en pensjonsordning, hvor premiereserven for ordningens aktive medlemmer utgjør 500 mill. kr og for pensjonistene 200 mill. kr. Brutto overskudd utgjør et år 100 mill. kr. Videre besluttes det at det skal avsettes 50 mill. kr til tilleggsavsetninger.

Avsetninger til tilleggsavsetninger er i regnskapsmessig forstand pliktige avsetninger og ikke overskuddsdisponering. Av de 100 mill. kr i "brutto overskudd" går således de ovennevnte 50 mill. kr til fradrag før de regler om overskuddsdeling som er hjemlet i forsikringsvirksomhetsloven (se finansministerens svar til Rytman av 6. januar 2006) kommer til anvendelse. Det pensjonsinnretningens styre kan beslutte, er dermed at (maksimalt) 35 pst. av de gjenstående 50 mill. kr, dvs. 17,5 mill. kr, kan avsettes til egenkapital og skatt. De gjenstående 32,5 mill. kr skal tilføres premiefondet og pensjonistenes overskuddsfond.

Når det så gjelder den innbyrdes fordeling mellom premiefondet og pensjonistenes overskuddsfond, tar denne utgangspunkt i de gjenstående 32,5 mill. kr som ikke tilfaller egenkapitalformål. Normalt vil det være grunnlag for å fordele dette beløpet pro rata etter de aktive medlemmers og pensjonistenes respektive andeler av premiereserven, slik Rytman også legger til grunn. Da tilfaller 9,3 mill. kr pensjonistenes overskuddsfond og 23,2 mill. kr premiefondet.

Ingen av de beregningsmetoder som anvises av representanten Rytman gir dermed riktig resultat i forhold til forutsetningens i eksemplet."

Jeg håper dette eksemplet gir svar på ditt spørsmål.

Vedlegg til svar:

Brev fra Kredittilsynet til Finansdepartementet vedrørende spørsmål fra stortingsrepresentant Jørund Rytman av 24. januar 2006.

Kredittilsynets referanse 06/861 TOD. Kredittilsynets arkivkode 540.12.