Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:773 (2005-2006)
Innlevert: 19.04.2006
Sendt: 19.04.2006
Besvart: 25.04.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): I Norge er nå både KPI og KPI-JAE lavere enn Norges Norges Bank har forutsett. På Island sliter myndighetene med høy prisstigning, blant annet høy prisvekst på eiendommer som blir regnet med når prisstigningen skal beregnes. I Norge tas som kjent ikke prisstigningen på eiendommer med når KPI skal beregnes.
Dersom prisindeksen på eiendommer hadde erstattet leieprisindeksen ved beregning av KPI, hvordan ville da den prosentvise utvikling av KPI og KPI-JAE vært i forhold til dagens tall?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: I dag inngår beregnet og betalt husleie i konsumprisindeksen. Beregnet husleie skal uttrykke verdien på tjenestene som selveiere mottar av boligen sin. Verdien av disse tjenestene antas å følge utviklingen for tilsvarende boliger i leiemarkedet. I tillegg inngår betalt husleie, dvs. husleie for de som faktisk bor i utleieboliger.

Det er Statistisk sentralbyrå som har ansvaret for løpende produksjon og videreutvikling av konsumprisindeksen. Administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå, Øystein Olsen, hadde følgende vurdering av konsumprisindeksens målemetode for selveiere i februar 2005: "Etter grundige diskusjoner benytter vi en metode i Norge som bygger på at prisen på boligtjenester måles med utgangspunkt i den alternative inntekten som eier kan få ved å leie ut. Denne metoden er i samsvar med internasjonale anbefalinger. Metoden bygger på veletablerte rutiner for datafangst og estimering. Både i Norge og internasjonalt blir det løpende arbeidet med metoder for måling av priser. Det er også naturlig at Statistisk sentralbyrå forsker på ulike problemstillinger knyttet til prisindekser."

Det er ingen fullstendig, internasjonal konsensus knyttet til hva som skal inngå i en inflasjonsindikator. USA, Tyskland, Nederland og Danmark benytter i likhet med Norge en leieprisindeks i konsumprisindeksen.

Den europeiske sentralbanken bruker den harmoniserte prisindeksen (HKPI)som mål på inflasjonen. I denne indeksen inngår bare betalt husleie, dvs. at bokostnader for eierboliger ikke regnes med. I EU pågår det et arbeid med å inkludere en prisindeks for eierboliger i HKPI. Denne indeksen skal reflektere prisen på boliger som husholdningene kjøper, enten nye boliger eller boliger som kjøpes fra en annen sektor. Kjøp og salg av boliger mellom husholdningene skal ikke registreres. En slik indeks vil få betydelig mindre vekt enn den beregnede husleien. Storbritannia la i desember 2003 om sitt inflasjonsmål og gikk over til å bruke HKPI som mål på inflasjonen.

Vi har ikke tilgang til informasjon mht. hvordan utviklingen i KPI og KPI-JAE ville vært i dag dersom leieprisindeksen hadde blitt erstattet med en indeks for prisstigningen på eiendommer. Et tidligere arbeid fra Statistisk sentralbyrå har imidlertid anslått konsumprisveksten fra juni 2003 til juni 2004 til 3,3 pst. dersom boligprisene ble benyttet som alternativ til husleiene, mens den faktiske prisveksten var 1,3 pst. i denne perioden.

Selv om husleiene, slik de beregnes av Statistisk sentralbyrå, har økt mindre enn boligprisene de siste årene, har de generelt økt mer enn konsumprisindeksen. De siste tre årene har veksten i selveiernes bokostnader i gjennomsnitt vært 2,6 pst. hvert år, mens konsumprisveksten har vært 1,5 pst.

En inkludering av prisstigning på eiendommer i konsumprisindeksen ville bidratt til større variasjon i indeksen, uten at indeksen nødvendigvis ville blitt mer presis som mål på den underliggende prisveksten.