Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:990 (2005-2006)
Innlevert: 07.06.2006
Sendt: 07.06.2006
Besvart: 13.06.2006 av kunnskapsminister Øystein Djupedal

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Det har bredt seg en oppfatning i mange sentrale miljøer rundt landets høyskoler at det er store forskjeller i finansieringssystemet mellom universiteter og høyskoler. Ved siden av prestisjen som ordet universitet har, er dette en av de sterke drivkrefter bak mange høyskolers ønske om å bli universitet.
Hva kan statsråden gjøre for å få økt forståelse for at universitetsstatus i seg selv ikke utløser økte bevilgninger fra staten?

Begrunnelse

Kvalitetsreformen har stimulert til oppbygging av ambisjoner innen mange høyskolemiljøer, i de fylkeskommunale politiske miljøer og i næringsmiljøene knyttet til høyskolene. Det er bra. Men det har også bredt seg en holdning der høyskoler har fått en annenrangs status i forhold til universitet.
For mange områder av landet vil man være vel så godt tjent med en god og ambisiøs høyskole som man er med et underfinansiert universitet. Analysene, mange steder, går imidlertid ut på at man vil sikre seg tilgang på helt andre finansieringsmuligheter om en klarer å kvalifisere høyskolen til universitet. Det dras ressurser mot denne kvalifiseringen, og risikoen er stor for at velfungerende og arbeidsmarkedsorienterte høyskolestudier blir viet for lite interesse og fokus i prosessen. På sikt vil det redusere kvaliteten på de tilbud en har i dag.
Det må være fritt opp til de lokalt ansvarlige om en skal satse på universitetsstatus eller om en skal videreutvikle sin høyskole.
Dette bør imidlertid være basert på hva som tjener lokalsamfunnet og regionen som institusjonen skal betjene best, ikke være fundamentert i enten at finansieringsmodellen for høyskoler og universiteter er konkurransevridende mellom institusjonene eller at det er skapt et inntrykk av at finansieringsmodellen er konkurransevridende.

Øystein Djupedal (SV)

Svar

Øystein Djupedal: Representanten Gunnar Gundersen viser til at flere høyskoler ønsker å bli universiteter, og stiller spørsmål om hva jeg vil gjøre for å få økt forståelse for at universitetsstatus i seg selv ikke utløser økte bevilgninger fra staten.

Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler er utformet med sikte på at det ikke skal gi incentiver for endring av institusjonskategori. Evaluering av finansieringssystemet er en del av evalueringen av kvalitetsreformen som nå gjennomføres. Jeg vil avvente resultatet av denne evalueringen for å vurdere om incentiveffektene i finansieringssystemet er i tråd med intensjonene.

Det er formelle standarder og ikke politiske kriterier som ligger til grunn ved vurderingene om en institusjon skal få eller miste en akkreditering i den enkelte kategori. Det ligger også til grunn at det ikke følger økt finansiering selv om en høyskole skulle bli et universitet. Institusjoner som er akkreditert for å tildele doktorgrad forutsettes å ha et tilstrekkelig forskningsmiljø innenfor det fagområdet hvor institusjonen får slik akkreditering. Når institusjoner oppretter nye doktorgrader, innebærer det at institusjonen påtar seg et ansvar for grunnforskning innenfor de nye doktorgradsområdene. Et slikt ansvar vil likevel ikke gi noe rettskrav på en særlig finansiering på disse fagområdene.

Det er nærliggende å trekke frem eksempelet med Universitetet i Stavanger, som ble universitet i 2004. Mens institusjonen fremdeles var høyskole, ble det brukt mye ressurser til å bygge opp forskningen slik at høyskolen kunne oppfylle de formelle kravene for universitetsakkreditering. Jeg forventer at det nye universitetet viderefører ressursbruken innenfor de aktuelle forskningsområdene, uten tilførsel av friske midler.

Jeg òg har registrert vilje blant enkelte høyskoler til å arbeide mot en universitetsstatus. Jeg ser behovet for bedre kommunikasjon med sektoren for å få frem vilkårene for en eventuell universitetsakkreditering, slik at misforståelsen om automatisk økning i statsstøtten blir ryddet av veien. Jeg er opptatt av at det kan komme positive faglige effekter av at høyskoler blir universiteter, men det er viktig at det ikke dreier ressurser og oppmerksomhet bort fra deres oppgave som sentrale yrkesutdanningsinstitusjoner.

Jeg vil henvise til at det nå er nedsatt et utvalg som skal gå gjennom hele strukturen og rollefordelingen i universitets- og høyskolesektoren. Utgangspunktet er Soria Moria-erklæringens mål om å styrke det regionale universitets- og høyskolesystemet. Bakgrunnen for beslutningen om å sette ned et nytt utvalg på dette tidspunktet, ligger både i samfunnsutviklingen og i en indre dynamikk i universitets- og høyskolesektoren. Utvalget skal vurdere utviklingen i balansen mellom behov for konsentrasjon og prioritering av ressursene, og på den andre siden behov for å opprettholde en desentralisert infrastruktur som gir studiesøkende i alle deler av landet tilgang til utdanning av høy kvalitet og arbeidslivet tilstrekkelig tilførsel av kompetanse.