Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1183 (2005-2006)
Innlevert: 15.09.2006
Sendt: 18.09.2006
Besvart: 22.09.2006 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Viser til skriftlig spørsmål nr. 1126 og svar datert 7. september 2006. Konstaterer at finansministeren har svart hva det koster å øke personfradraget for alle til 95 000 kr. Det jeg imidlertid ønsket å få svar på, er hva det koster å innføre skattefritak for alle med inntekt under 95 000 kr på samme måte som minstepensjonister i dag ikke betaler skatt. Ber også om at finansministeren presiserer hvilken opptrappingssats for alminnelig inntekt som er lagt til grunn i svaret.
Kan finansministeren gi meg et svar på dette?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Det vises til mitt svar av 7. september d.å. der det ble redegjort for hvordan man innenfor dagens satsstruktur kan sikre at alle med inntekter lavere enn 95 000 kr blir fritatt for å betale skatt. Dette vil kreve at nedre grense for å betale trygdeavgift økes til 94 600 kr, og at personfradraget økes til 95 000 kr. Ettersom personfradraget ikke avtrappes med inntekten, vil økningen av personfradraget også komme alle med høyere inntekter til gode. Samlet anslås dette å redusere skatteinntektene med om lag 50 mrd. kr.

Et alternativ kunne være å la den såkalte skattebegrensningsregelen for pensjonister gjelde for alle personlige skattytere. Pensjonister kan i dag skattlegges etter skattebegrensningsregelen dersom dette gir lavere skatt enn med ordinære regler for skattlegging av pensjonsinntekt. Med 2006-regler er den skattefrie nettoinntektsgrensen i skattebegrensningsregelen 95 300 kr for enslige og 156 300 kr for ektepar. Nettoinntekten beregnes som samlet brutto lønns-, pensjons-, nærings- og kapitalinntekt fratrukket minstefradrag for lønnstakere og pensjonister og fradragsberettigede utgifter som gjeldsrenter mv. I tillegg blir et formuestillegg lagt til inntekten. I 2006 er formuestillegget på 2 pst. av nettoformue over 200 000 kr. Fordelen av skattebegrensningsregelen avtrappes ved at inntekter over den skattefrie nettoinntektsgrensen skattlegges med 55 pst.

For en enslig pensjonist som kun har pensjonsinntekt, og ikke har fradrag utover standardfradrag eller nettoformue over 200 000 kr, innebærer regelen at:

- Man kan ha en inntekt på om lag 125 400 kr uten å betale inntektsskatt (skattefri nettoinntekt + minstefradrag).

- Man betaler skatt etter ordinære regler dersom pensjonsinntekten overstiger vel 211 600 kr.

Det vises for øvrig til svar på skriftlig spørsmål nr. 969 fra stortingsrepresentant Hagesæter for nærmere omtale av skattebegrensningsreglen.

Dersom den samme skattebegrensningsregelen gjøres gjeldende for alle personlige skattytere, vil det innebære at alle med nettoinntekt lavere enn 95 300 kr er fritatt for inntektsskatt, forutsatt at nettoformuen ikke overstiger 200 000 kr. Hvor høy bruttoinntekt man kan ha før man begynner å betale skatt, vil avhenge av hvor store fradrag man har (minstefradrag og fradragsberettigede utgifter), jf. omtalen over. En lønnstaker som ikke har andre fradrag enn standardfradrag, vil begynne å betale inntektsskatt når lønnsinntekten overstiger om lag 144 400 kr (skattefri nettoinntekt + minstefradrag).

Å utvide skattebegrensningsregelen til å gjelde for alle personlige skattytere, anslås å redusere skatteinntektene med om lag 15 mrd. kr.

Provenyvirkningen er beregnet på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE, som er basert på et utvalg skattytere. Utvalget er basert på Inntekts- og formuesundersøkelsen for 2004 (IF-2004). Datagrunnlaget er framskrevet til 2006. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi IF-2004 er basert på et utvalg. Det er heller ikke tatt hensyn til ev. tilpasninger.

Jeg vil imidlertid igjen påpeke at en slik omlegging av skattesystemet ville kreve en nøye gjennomgang av strukturen (satsene, grensene og bunnfradragene) i inntektsbeskatningen.