Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:626 (2006-2007)
Innlevert: 19.02.2007
Sendt: 20.02.2007
Besvart: 27.02.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Ifølge Aftenposten søndag 18. februar 2007 er det nå over 41 000 pensjonister som har meldt skattemessig utflytting fra Norge. Sverige, Spania og Thailand er de mest populære landene. Ønsket om å få mer ut av pensjonen blir oppgitt som en av hovedårsakene til at man flytter fra Norge.
Kan finansministeren anslå hvor mye en pensjonist med gjennomsnittlig pensjon, formue og forbruk vil spare i skatter og avgifter på å flytte til henholdsvis Sverige, Spania og Thailand?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: I prinsippet er det mulig å lage et anslag for hvor mye en pensjonist med gjennomsnittlig pensjon, formue og forbruk vil spare i skatter og avgifter ved skattemessig å være bosatt i andre land. I praksis er imidlertid dette en ganske omfattende oppgave. Å lage et slikt anslag krever bl.a. detaljert kjennskap til ulike lands skatte- og avgiftssystemer, kostnadsnivå, ikke bare samlet sett, men også mellom ulike varer og tjenester, og hvordan en gjennomsnittlig pensjonist vil endre forbruket når relative prisforhold endrer seg. Finansdepartementet har ikke kapasitet til å gjennomføre en slik analyse innenfor det tilgjengelige tidsrom.

Det er imidlertid mulig å gjøre enkelte forenklede beregninger som illustrerer noe av forskjellene i skatte- og avgiftssystemene i de ulike landene, og som dermed kan være en grov indikator på hvor mye en pensjonist kan spare i skatter og avgifter ved å bosette seg i henholdsvis Sverige, Spania og Thailand. Departementet har gjort en slik beregning for en enslig alderspensjonist. I beregningen er følgende lagt til grunn:

- Standard skattesatser og fradrag. Det ses bort fra ev. særskilte unntak og fradrag.

- Tilsvarende formuesskattegrunnlag som i Norge, dvs. at skattepliktig formue (i land med formuesskatt - dvs. Norge, Sverige og Spania) er uendret ved utflytting. Det antas videre at utflytteren tar med seg hele den skattemessige formuen til det nye landet, dvs. realiserer alle formuesobjekter i Norge.

- Standard merverdiavgiftssats benyttes på hele forbruket med unntak for matvarer.

- I land som har redusert sats på matvarer, legges denne til grunn for andelen av forbruket som går til konsum av matvarer. Det antas at om lag 10 pst. av forbruket brukes til mat, uansett hvilket land man bor i. Dette tallet er i samsvar med gjennomsnittlig forbruk av matvarer for aleneboende i Norge. Det tas ikke hensyn til at denne andelen trolig vil påvirkes av forskjeller mellom land i samlet prisnivå og i de relative prisene mellom matvarer og andre varer og tjenester.

- Det er sett bort fra ulike særavgifter.

Beregningen er gjort for en enslig alderspensjonist som mottar 200 000 kr i samlet pensjon fra folketrygden og supplerende tjenestepensjonsordninger og 25 000 kr i netto kapitalinntekter. Videre antas at pensjonisten har en samlet skattepliktig nettoformue på 500 000 kr. Disse tallene er om lag i tråd med inntektsstatistikken til Statistisk sentralbyrå for 2005. Videre legges det til grunn et samlet forbruk ekskl. merverdiavgift på om lag 175 000 kr. Dette er om lag i tråd med tall for aleneboende fra Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelse for 2003-2005.

Det forutsettes at landet pensjonisten bor i har beskatningsrett etter skatteavtale mellom Norge og de respektive landene. For norske pensjonister som er bosatt i Sverige, og hvor Sverige har beskatningsrett, er det en særregel i den nordiske skatteavtalen som gir disse pensjonistene rett til et særskilt fradrag på 20 000 kr. Dette er for å unngå en urimelig høy skatt, jf. at svensk inntektsskatt er høyere enn i Norge. Dette innebærer at norske pensjonister som er skattemessig bosatt i Sverige, skattlegges gunstigere enn svenske pensjonister.

Tabellen nedenfor viser beregnet sum inntekts- og formuesskatt og merverdiavgift som andel av samlet bruttoinntekt i de forskjellige landene (kolonne 2) og hvor mye forskjellen til Norge tilsvarer i norske kroner (kolonne 3). Tabellen illustrerer at, gitt de forutsetninger som er lagt til grunn, kan denne norske pensjonisten spare om lag 16 000 kr ved å være bosatt i Spania og om lag 47 000 kr ved å være bosatt i Thailand. Denne pensjonisten taper imidlertid om lag 10 000 kr i skatter og avgifter på å være bosatt i Sverige. Det er særlig lavere formuesskatt og merverdiavgift som gjør at det er relativt mer skattemessig gunstig å være bosatt i Spania og Thailand, mens en betydelig høyere inntektsskatt i Sverige mer enn oppveier en høyere formuesskatt i Norge. Merverdiavgiften er om lag den samme i Norge og Sverige.

Tabell Beregnet forskjell i skatt og merverdiavgift for enslig alderspensjonist

Sum skatt og avgift som andel av bto. inntekten.

Prosent Forskjell i sum skatt og avgift i forhold til Norge

NOK

Norge 40

Sverige 45 10 000

Spania 33 -16 000

Thailand 19 -47 000

Kilde: Finansdepartementet.

Det er viktig å understreke at denne beregningen er lite detaljert, og derfor må tolkes med forsiktighet. En rekke forhold kan i praksis innebære at det faktiske regnestykket er annerledes, blant annet:

- De fleste land har i praksis en rekke unntak og flere typer lave satser i merverdiavgiftssystemet. Samlet merverdiavgift på et gjennomsnittlig konsum er derfor sannsynligvis lavere enn standardsatsen i alle land, men i ulik grad.

- Det er sett bort fra særavgifter. Dersom en vesentlig andel av forbruket i Norge består av varer som er ilagt særavgifter som er høyere enn i de andre landene, vil dette øke den skattemessige gevinsten av å bo i utlandet relativt til Norge. Et eksempel her er alkoholavgifter.

- Det er antatt at sammensetningen av forbruket mellom mat og andre varer og tjenester er konstant. I den grad ulike varer og tjenester har andre relative priser i andre land, er det imidlertid grunn til å tro at sammensetningen av forbruket vil endre seg. Dette kan endre det skattemessige forholdet mellom land.

- Ulike land kan ha ulik verdsettelse av ulike formuesobjekter, særlig knyttet til bolig (Norge, Sverige og Spania har formues- og eiendomsskatter). Dette kan innebære at skattepliktig formue endrer seg ved utflytting.

- Ulike land har ulike former for særfradrag og fradrag for å dekke ulike utgifter, bl.a. til helserelaterte kostnader. Slike forskjeller kan endre forholdet mellom land.

Selv med disse forbeholdene bør man likevel med rimelig sikkerhet kunne konkludere med at en norsk alderspensjonist isolert sett trolig vil spare skattemessig på å emigrere til Spania eller Thailand. Det er imidlertid i utgangspunktet liten grunn til å anta at det er særlig mye å spare skattemessig på å flytte til Sverige, snarere tvert imot. Det kan imidlertid lønne seg hvis en vesentlig andel av forbruket består av varer og tjenester som har høyere særavgifter i Norge, for eksempel alkoholholdige drikker.

Selv om det er skattemessig gunstig for norske pensjonister å bosette seg i andre land, er det imidlertid neppe dette som er hovedårsaken til at utflytting er attraktivt for personer som ønsker å få mer igjen av pensjonen. Her spiller trolig det generelle kostnadsnivået en viktigere rolle. Selv om avgiftsforskjeller kan forklare noe av forskjellene i kostnadsnivået, er det trolig andre faktorer som har en mye større betydning, blant annet forskjeller i lønnsnivå mellom land. Betydningen av forskjeller i kostnadsnivået kan illustreres ved bruk av såkalte kjøpekraftsparitetsindekser. Disse (omregnet til NOK) viser forenklet sett verdien av én norsk krone brukt i ett gitt land i forhold til å bruke den i Norge. Tabellen nedenfor viser en slik indeks basert på Verdensbankens kjøpekraftparitetsindeks. Forenklet sett viser tabellen at man får 1,16 ganger så mye for én norsk krone brukt i Sverige som i Norge, 1,5 ganger i Spania og hele 4,65 ganger i Thailand. Det vil si at dersom man har 175 000 norske kroner tilgjengelig til forbruk, vil man i Thailand kunne kjøpe varer og tjenester som har en samlet verdi på om lag 814 000 kr dersom de skulle vært kjøpt i Norge. Tilsvarende tall for Sverige og Spania er hhv. om lag 203 000 kr og 263 000 kr. I den grad økonomiske faktorer styrer ønsker om å bosette seg i disse landene, er det trolig denne forskjellen som er hovedårsaken.

Tabell Kjøpekraftsparitet. Hvor mye er én NOK verd i ulike land ift. bruk i Norge

Kjøpekraftsparitet ift. NOK

Norge 1,00

Sverige 1,16

Spania 1,50

Thailand 4,65

Kilde: Finansdepartementet og Verdensbanken.