Skriftlig spørsmål fra Ulf Leirstein (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:849 (2006-2007)
Innlevert: 29.03.2007
Sendt: 30.03.2007
Rette vedkommende: Justisministeren
Besvart: 11.04.2007 av justisminister Knut Storberget

Ulf Leirstein (FrP)

Spørsmål

Ulf Leirstein (FrP): Stiftelser må årlig betale en avgift til Stiftelsesregisteret. I mange tilfeller innebærer dette reduserte midler til veldedige formål.
Hva ville avgiften til Stiftelsesregisteret vært dersom den var flat, og kun finansierte en kostnadseffektiv administrasjon av registeret, og hva er årlig beregnet kostnad for drifting av Stiftelsesregisteret fordelt pr. stiftelse for 2007?

Begrunnelse

Private stiftelser var tidligere (inntil 2005) registrert og underlagt fylkesmannens kontroll. Dette var gratis. Så ble Stiftelsesregisteret opprettet og kontroll (innsending av regnskap og årsberetning) ble overtatt av enhetsregisteret i Brønnøysund.
For å være registrert i Stiftelsesregisteret må nå den enkelte stiftelse betale en årsavgift beregnet ut fra stiftelsens egenkapital. I dag er avgiftene fra 500 til 3 500 kr. Høyest avgift betaler de stiftelsene som har en egenkapital på mer enn 1 000 000 kr.
Spørsmålet kan forstås som hvor lavt man kan sette avgiften dersom denne kun skal dekke kostnadene ved å drifte Stiftelsesregisteret. Man kunne også tenke seg et register driftet elektronisk med minimale kostnader.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Saken er overført fra finansministeren til meg som rette vedkommende for besvarelse.

Stiftelsesloven ble vedtatt som lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser og den trådte i kraft 1. januar 2005. Den nye loven representerte en gjennomgående revisjon av lov 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser m.m. (den gamle stiftelsesloven). Loven slår fast at det skal være et sentralt offentlig tilsyn med stiftelser, Stiftelsestilsynet. Det fremgår videre av loven at en av Stiftelsestilsynets oppgaver er å føre et register der alle landets stiftelser skal stå registrert. Stiftelsesregisteret er et elektronisk register og er et tilknyttet register til Enhetsregisteret i Brønnøysund.

I Ot.prp. nr. 15 (2001-2002) om stiftelser (stiftelsesloven) ble det foreslått at stiftelsene selv skulle finansiere Stiftelsestilsynet helt eller delvis. Justiskomiteen var enig i dette, jf. Innst. O. nr. 74 (2000-2001). I Ot.prp. nr. 88 (2003-2004) Om lov om endringer i lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven) foreslo regjeringen Bondevik II at Stiftelsestilsynet fullt ut skulle finansieres gjennom et gebyr for førstegangsregistrering og en årlig avgift til Stiftelsestilsynet. Justiskomiteen, alle med unntak av medlemmene fra Fremskrittspartiet, sluttet seg til dette og var enige i den finansieringsmodellen som ble skissert i proposisjonen kap. 3.2.

Jeg kan forstå motforestillingene mot at stiftelsene selv finansierer Stiftelsestilsynet gjennom gebyr og årlig avgift. I utgangspunktet vil strengt tatt enhver utgiftsøkning kunne svekke stiftelsenes evne til formålsrealisering. På den annen side ville overføringen av forvaltningsfunksjonene fra fylkesmennene til Stiftelsestilsynet med et sentralt stiftelsesregister ha påført staten økte utgifter. Det blir da et spørsmål om det er rimelig at stiftelsene selv dekker kostnadene eller om de skal finansieres gjennom statens generelle skatte- og avgiftskanaler. En sentralisert tilsynsordning med høy faglig kompetanse gir et mer effektivt tilsyn. Et faglig ressurssterkt tilsyn vil også medvirke til mer ensartet praksis og Stiftelsestilsynet er forutsatt å tilby bedre service og veiledning til stiftelsene. Stiftelsestilsynet er dessuten bedre egnet til å skape større trygghet og legitimitet rundt stiftelsene som organisasjonsform enn det fylkesmennene hadde muligheter til. På denne bakgrunn var jeg under behandlingen av proposisjonen enig med justiskomiteens øvrige medlemmer, alle med unntak av Fremskrittspartiets, i at en egenfinansieringsløsning var riktig.

Lave kostnader og rasjonell organisering av Stiftelsestilsynet er særlig viktig siden stiftelsene selv skal betale for det. I Ot.prp. nr. 88 (2003-2004) ble det anslått at Stiftelsestilsynet ville kreve ca. 10 årsverk, avhengig av organiseringen av tilsynet. Det ble lagt opp til at det var penger å spare ved at Stiftelsestilsynet samlokaliseres med et allerede eksisterende tilsyn, og resultatet ble at Stiftelsestilsynet ble lokalisert sammen med Lotteritilsynet i Førde med felles administrasjon. Lotteritilsynet hadde dessuten erfaring med opprettelse av elektronisk register, siden de nylig hadde opprettet Lotteriregisteret.

Det er ca. 9 000 registrerte stiftelser her i landet og i Ot.prp. nr. 88 (2003-2004) ble det lagt opp til følgende beregningsmodell:



B ca. 14 % (1300) av stiftingane har ein grunnkapital på kr 100 000 - kr 199 000

kr 500 x 1300 = kr 650 000

C ca. 22,5 % (2000) av stiftingane har ein grunnkapital på kr 200 000 - kr 500 000

kr 750 x 2000 = kr 1 500 000

D ca. 12,5 % (1100) av stiftingane har ein grunnkapital på kr 500 000 - kr 1 mill.

kr 1250 x 1100 = kr 1 375 000

E ca. 21 % (1800) av stiftingane har ein grunnkapital på over kr 1 mill.

kr 2500 x 1800 = kr 4 500 000

Sum årlege avgifter kr 8 025 000

Sum nyregistreringsgebyr: kr 500 587

Totale inntekter kr 8 525 587

Som det fremgår av modellen, skal stiftelser som har under 100 000 kr ikke betale avgift til Stiftelsestilsynet (gruppe A. Denne gruppen utgjør i underkant av 3 000 stiftelser.) I tillegg bygger modellen på at ca. 500 000 kr hentes inn gjennom et gebyr for førstegangsregistrering. Dersom man legger disse forutsetningene til grunn også ved en tenkt flat avgiftsfastsettelse, ville avgiften ha blitt ca. 1 300 kr pr. stiftelse. Dersom også stiftelsene med en egenkapital under 100 000 kr hadde blitt avgiftsbelagt, ville avgiften ha blitt ca. 900 kr pr. stiftelse.

2007 er Stiftelsestilsynets første ordinære driftsår på inntektssiden. Bakgrunnen for dette er at stiftelser som allerede var opprettet før lovens ikrafttredelse 1. januar 2005, fikk to år på seg til å melde overgang til Stiftelsestilsynets stiftelsesregister og at avgiften i utgangspunktet først tar til å løpe fra og med registreringen der.

Fastsettelsen av førstegangsregistreringsgebyret og den årlige avgiften er regulert i Justisdepartementets forskrift 21. desember 2004 nr. 1793 §§ 3 og 4. Forskriften er gitt med hjemmel i bl.a. stiftelsesloven § 7, og Justisdepartementet har kompetanse til å endre forskriften. Jeg vil følge utviklingen i Stiftelsestilsynet nøye, og etter utgangen av året vil det bli foretatt en gjennomgang av ordningen. Gebyret og avgiftene vil etter dette bli vurdert i lys av Stiftelsestilsynets ressursbehov.

Jeg understreker avslutningsvis at det er en klar forutsetning at førstegangsregistreringsgebyret og den årlige avgiften ikke er ment å gi netto inntekter til staten, men at de kun skal gå til å drifte Stiftelsestilsynet.