Skriftlig spørsmål fra Leif Helge Kongshaug (V) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:928 (2006-2007)
Innlevert: 19.04.2007
Sendt: 19.04.2007
Besvart: 24.04.2007 av landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen

Leif Helge Kongshaug (V)

Spørsmål

Leif Helge Kongshaug (V): Budsjettnemnda for landbruket har beregnet bøndenes inntektsutvikling for 2007 til en økning på om lag 15 000,- inkludert utvidelse av jordbruksfradrag. Imidlertid er det lagt til grunn en annen beregningsmodell for 2007 enn det som var tilfellet i 2006, slik at tallene ikke er sammenlignbare.
Kan statsråden vise til hvordan inntektsutviklingen for 2007 ville bli anslått dersom den modell som ble brukt i 2006 også ble lagt til grunn for anslagene for 2007?

Begrunnelse

I forbindelse med Stortingets muntlige spørretime i dag, onsdag 18. april, bekreftet statsråd Terje Riis-Johansen på spørsmål fra undertegnede at budsjettnemnda for jordbruket hadde lagt andre beregningskriterier til grunn for å beregne inntektsutviklingen i jordbruket for 2007 enn det som var tilfellet i 2006.
Konkret svarte statsråden følgende: "Jeg oppfatter at det som på faglig grunnlag er gjort i budsjettnemnda i forhold til realrentespørsmålet, for det er antageligvis det som representanten Kongshaug her viser til, nettopp er en opprydding. Det er en opprydding som burde vært gjort for lenge siden, ut fra det en ser av faglige vurderinger knyttet til realrentas innvirkning på raske endringer, en teknisk beregning, i forhold til inntektsutviklinga i landbruket. Ved å legge inn en gjennomsnittsberegning, som budsjettnemnda nå har gjort, mener fagfolkene i nemnda at en vil få en mer ryddig inngang i forhold til å glatte ut svingninger, som er svært store fra år til år. Det er en tilnærmingsmåte som er lik det som blir gjort på relativt mange andre sektorer i samfunnet."
Dette er i og for seg greit, men denne omleggingen fører til at man i 2006 fikk et antatt dårligere jordbruksoppgjør, altså den forrige regjerings siste oppgjør, mens man i 2007 ser ut til å få et bedre oppgjør, altså den sittende regjerings oppgjør. Skal det være noen mulighet til å sammenlikne inntektsutviklingen for disse årene, må beregningene gjøres ut fra samme modell. Jeg ber om at dette blir gjort og at resultatene av disse beregningene offentliggjøres.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Budsjettnemnda for jordbruket har som oppdrag å avgi omforent teknisk grunnlagsmateriale til bruk i jordbruksforhandlingene. Nemnda har en uavhengig leder, er representert fra Statistisk sentralbyrå og for øvrig fra avtalepartene og andre relevante institusjoner. Bl.a. avgis Totalkalkylen for jordbruket (jf. nemndas Utredning nr. 1), som også i år er avgitt i to varianter; Registrert regnskap og Normalisert regnskap. Normalisert regnskap legges til grunn i jordbruksforhandlingene for å vurdere inntektsutviklingen i jordbruket, og benyttes til å beregne utviklingen i produksjon og produktivitet.

Siden jordbrukssektoren består av selvstendig næringsdrivende, må det velges en del beregningsmåter for å komme fram til resultatmålene nemnda avgir. Inntektene i jordbruket kan også variere mye mellom år. Til bruk i jordbruksforhandlingene, bl.a. til bedømming av den underliggende inntektsutviklingen i næringen, er det formålstjenlig at det er jevnet ut for tilfeldig variasjon i inntekter mellom enkeltår, bl.a. avlinger, men også en del andre forhold. Dette er nemndas oppgave. Normalisert regnskap beregnes hvert år for de siste 14 år. Bl.a. derfor vil normalisert regnskap hvert år ha nye tall for de siste 14 år. Tallseriene endres bakover i tid.

Nemnda gjennomgår årlig alle poster i kalkylen og forbedrer beregningsopplegg og tallserier, også i registrert regnskap (som normaliserte regnskap bygger på), bl.a. når nytt oppdatert datagrunnlag gjør det nødvendig for å ajourholde sammenlignbare tidsserier. Dette gjør nemnda jevnlig, f.eks. med grunnlag i Statistisk sentralbyrås landbruksundersøkelser. Endringer i beregningene omtales årlig både i nemndas utredninger og i proposisjonene om jordbruksoppgjøret. Det heter i proposisjonene; "Revisjon av dataserier og beregningsprinsipper gjør at både beregnet inntektsnivå og inntektsutvikling kan variere mellom beregningsår. Totalkalkylen har ikke samme presisjonsnivå som lønnsstatistikk og inntektsutviklingen bør vurderes over noe tid". De siste årene har det f.eks. vært gjort større omlegginger av hele kapitalberegningen og kostnadsføringen av jordbrukets kostnader ved leasing av maskiner.

I årets materiale har Budsjettnemnda for jordbruket gjort endringer bl.a. i tallseriene for realrentekostnaden i normalisert regnskap, i energikostnader, kapitalslit, vedlikehold og arbeidsinntekter ved investeringer. I tillegg var fjorårets materiale fra BFJ for 2006 et budsjett, som alltid vil bli endret på de fleste poster til regnskapsserien.

I år tok LMDs representanter i nemnda, på ordinær måte, opp spørsmålet om å vurdere endring i beregningen av realrentekostnaden, pga. den store årlige variasjonen i konsumprisveksten. Nemnda samlet seg om en endring, beskrevet slik i utredningen; "I normaliserte regnskaper er fra i år prisstigningsgevinsten (effekt av finansiering) på lånt kapital glattet over 3 år ved å beregne gjennomsnittet av det enkelte og de to foregående års prisvekst". I Utredning nr. 1 vises beregningen av realrentekostnaden i kap. 1.6. Resultatet for registrert regnskap er vist i tabell 1.9, og for normalisert regnskap i tabell 1.10. Disse to tallseriene gjengis her.

Resultat etter registrert regnskap. Mill kroner.

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Vederlag til arbeid og kapital 11 107 11 156 11 021 10 844 9 802 9 551 10 230

- Realrente på lånt kapital 973 1 381 747 934 541 451 1 501

Vederlag til arbeid og egenkapital 10 134 9 775 10 274 9 910 9 261 9 099 8 729

Resultat etter normalisert regnskap 1)

Vederlag til arbeid og kapital 11 295 11 528 11 281 10 905 10 035 9 798 10 330

- Realrente på lånt kapital 1) 1 030 1 049 802 649 572 734 1 166

Vederlag til arbeid og egenkapital 10 265 10 479 10 479 10 257 9 463 9 064 9 165

1) I normalisert beregning er konsumprisveksten glattet over 3 år, før beregning av realrente.

Et års tallserier er m.a.o. ikke sammenlignbare med fjorårets materiale, og nemnda beskriver i kapittel 4 i utredningen utslagene for de to siste årene i forhold til fjorårets utredning på alle poster. Jeg konstaterer at Budsjettnemnda for jordbruket, som er et bredt sammensatt organ, samlet står bak de endringer som er foretatt og klargjør, som vist foran, konsekvensene av endringene som er gjort.

Nemnda avgir én omforent innstilling, med bakgrunn i den rolle og det ansvar den har. Jeg ser ikke noe grunnlag for å be nemnda om isolerte beregninger av hvordan normalisert regnskap alternativt hadde sett ut, dersom en samlet nemnd hadde avgitt et annet materiale enn det de har. Som det går fram av tabellen over, vil beregningsopplegget fra i år bidra til mindre variasjon mellom enkeltår i normalisert regnskap, og legge bedre til rette for bruken av materialet i forhandlingene. Det vil bli lagt til grunn i de vurderingene som avtalepartene gjør for inntekts- og kostnadsutvikling inn i 2008.

Jeg mener det er riktig å forholde seg til det omforente grunnlaget fra Budsjettnemnda for jordbruket, slik det har vært tradisjon for i jordbruksforhandlingene. BFJs utredning nr. 1 er tilgjengelig på: http://www.nilf.no/PolitikkOkonomi/Bm/2007/Utredning2007-1.pdf