Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1003 (2006-2007)
Innlevert: 04.05.2007
Sendt: 07.05.2007
Besvart: 11.05.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): NOU 1997:27 Nytte-kostnadsanalyser anslår at det koster samfunnet 20 øre å skattefinansiere 1 krone.
Er det gjort senere beregninger som tyder på at dette anslaget er feil, eller er finansministeren enig i at det også i dag oppstår et samfunnsøkonomisk tap på ca. 20 pst. ved skatteøkninger?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Skattefinansiering av offentlige tiltak innebærer normalt kostnader for samfunnet i form av at man i stor grad er avhengig av vridende skatter. At en skatt er vridende, innebærer at skatten utgjør en kile mellom prisen til tilbyder av en vare og tjeneste og den prisen den som etterspør står overfor på en slik måte at de økonomiske aktørene tilpasser seg på en annen måte enn det som er samfunnsøkonomisk mest lønnsomt. Dette vil i så fall bety at skattefinansiering på marginen innebærer et samfunnsøkonomisk effektivitetstap.
For å få et nærmere anslag på marginalkostnadene ved skattefinansiering er man i prinsippet avhengig av empiriske arbeider i form av generelle likevektsmodeller for norsk økonomi. I slike modeller tas det utgangspunkt i den faktiske utformingen av det norske skattesystemet. Dette gjør at marginalkostnaden ved skattefinansiering normalt vil variere mellom ulike skatteformer.
I NOU 1997:27 gjennomgås prinsippene for nytte- og kostnadsanalyse, og utredningen inneholder en anbefaling om at det brukes en skattekostnad på 20 øre pr. krone for netto økt finansiering som følge av et offentlig tiltak. I denne utredningen er det gjengitt flere empiriske arbeider, men som utvalget presiserer, varierer resultatene fra disse arbeidene betydelig, og det er til dels vanskelig å forklare hvorfor det oppstår forskjeller mellom de ulike undersøkelsene. Det er etter Finansdepartementet sitt skjønn ikke kommet noen ny informasjon som tilsier særlige endringer i denne vurderingen.
Det er viktig å være klar over at bruken av en skattekostnad på 20 øre pr. krone eksplisitt er knyttet til nytte-kostnadsanalyser av skattefinansierte prosjekter. Denne skattekostnaden må anses som et grovt anslag på hvor mye det koster å kreve inn en ekstra skattekrone fra vridende skatter generelt. Dette er en praktisk tilnærming for å sørge for at man i slike analyser grovt sett får tatt hensyn til at vridende skatter utgjør en vesentlig del av det offentliges samlede inntekter. Det er imidlertid ikke mulig ut fra dette å konkludere med at alle skatteøkninger gir et samfunnsøkonomisk tap på 20 øre pr. krone. For det første er det ikke slik at økte skatteinntekter fra ulike vridende skatter har den samme skattekostnaden. Dette vil variere betydelig, avhengig av innretningen av den konkrete skatteendringen det er snakk om, og hvilken skatt som endres. For det andre er det heller ikke slik at alle skatteøkninger behøver å skje med vridende skatter, og at skatteøkninger derfor alltid har en samfunnsøkonomisk kostnad. Det er mulig å øke skatter og avgifter uten at dette har et samfunnsøkonomisk effektivitetstap. Dette gjelder for eksempel hvis man innfører nøytrale skatter, som for eksempel en nøytralt utformet grunnrenteskatt. Ved å innføre effektivitetsfremmende skatter (f.eks. miljøavgifter), eller fjerne samfunnsøkonomisk uheldige skatteordninger, kan man også oppnå en samfunnsøkonomisk gevinst samtidig som man øker skatte- og avgiftsinntektene. Tilsvarende kan skattelettelser bidra til et samfunnsøkonomisk tap, for eksempel ved å vri sparing og investeringer bort fra det som er samfunnsøkonomisk mest lønnsomt.