Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1004 (2006-2007)
Innlevert: 04.05.2007
Sendt: 07.05.2007
Besvart: 14.05.2007 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Kan finansministeren opplyse hva som er den effektive skattesatsen (kjøpsmarginalskatt) på tobakk, bensin, alkoholvarer, brus, matvarer, importert kjøtt inkludert tollsatser, biler og elektriske artikler, iberegnet og uten arbeidsgiveravgift, for skattytere under toppskattegrensen, skattytere med toppskatt trinn 1 og toppskatt trinn 2?

Begrunnelse

Effektive skattesatser beregnes ved å regne hvor mye som går til staten i skatter og avgifter av én opptjent krone som benyttes til å kjøpe ulike varer og tjenester. Ved eksempelvis kjøp av en flaske vin må en arbeidstaker betale skatt på lønn, merverdiavgift, alkoholavgift og ev. miljøavgift på emballasje. Arbeidsgiveravgiften vil også være relevant å trekke inn.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: I spørsmålet bes det om marginale effektive skattesatser inkludert avgifter, dvs. hvor mye som betales samlet i skatter og avgifter dersom den siste opptjente kronen benyttes til å kjøpe en bestemt vare eller tjeneste. Slike marginalbetraktninger er interessante i noen sammenhenger, bl.a. for å se på hvordan skatter og avgifter kan skape tilpasningsmotiver eller påvirke motivene til å arbeide, ev. kjøpe en tjeneste framfor å utføre den selv. Det gir imidlertid ikke noe bilde på skatte- og avgiftsbelastningen for den enkelte eller totalt.

Dersom en ønsker å se på skatte- og avgiftsbelastningen og hvordan den fordeler seg mellom ulike grupper, må en for det første ta utgangspunkt i gjennomsnittsskatten på arbeidsinntekten. I et progressivt inntektsskattesystem som vi har i Norge, vil gjennomsnittsskatten være lavere enn marginalskatten. For det andre må en ta utgangspunkt i et representativt forbruksmønster for den aktuelle gruppen, og beregne en gjennomsnittlig avgiftsbelastning ut fra det. Effektiv merverdiavgiftssats for husholdningers konsum vil for eksempel være betydelig lavere enn 25 pst., både fordi enkelte varer og tjenester har lavere sats og er unntatt fra merverdiavgiftsplikt. I tillegg er det svært mye av konsumet som ikke er ilagt særavgifter, slik at en effektiv særavgiftssats basert på en gjennomsnittsbetraktning av samlet konsum vil være betydelig lavere enn særavgiften på enkeltvarer.

Skatteteorien gir en metode for å beregne effektive marginalskatter, også inkludert avgifter. Nedenfor gjøres det kort rede for denne metoden. Deretter vises eksempler på beregninger for enkelte av varegruppene nevnt i spørsmålet. Metoden er basert på brutto arbeidskraftkostnader, og alle beregningene inkluderer derfor arbeidsgiveravgift.

Inntektsskatt på arbeidstakerens hånd og arbeidsgiveravgift skaper en "kile" mellom det arbeidsgiver må betale for arbeidskraften, og det arbeidstakeren sitter igjen med i lønn etter skatt. Arbeidskraftkostnaden er brutto lønn pluss arbeidsgiveravgift. På den siste kronen arbeidstaker tjener, vil han eller hun på sin side sitte igjen med brutto lønn fratrukket marginalskatten. Den effektive marginalskattesatsen er differansen mellom bedriftens brutto arbeidskraftskostnad og arbeidstakerens nettolønn, regnet som andel av bedriftens brutto arbeidskraftskostnad.

Med dagens satser er marginalskatten på arbeidstakerens hånd 47,8 pst. for lønn som ilegges toppskatt i trinn 2 (trygdeavgift 7,8 pst. + skatt på alminnelig inntekt 28 pst. + toppskatt 12 pst.). Dersom høyeste sats for arbeidsgiveravgift (14,1 pst.) legges til grunn, blir den høyeste effektive marginalskattesatsen 54,3 pst. Den effektive marginalskattesatsen i trinn 1 i toppskatten er 51,6 pst., mens den er 43,7 pst. for lønn under toppskattegrensen (men over inntektsnivået hvor minstefradraget utnyttes fullt ut).

Arbeidskraften skattlegges også indirekte gjennom vareskatter som særavgifter og merverdiavgift. Det er mulig å beregne teoretiske effektive marginalskatter som inkluderer avgifter på varer og tjenester. Det legges da til grunn at bedriften på marginen selger varen/tjenesten for en pris som akkurat dekker de samlede kostnadene, inkludert arbeidsgiveravgift og produktavgifter. Den effektive marginalskatten gir i dette tilfellet uttrykk for hvor mye som betales i samlede skatter og avgifter som andel av den marginale markedsprisen på varen, dersom den sist opptjente kronen benyttes til å kjøpe varen. For varer som ilegges merverdiavgift med en fast prosentsats, kan denne metoden benyttes direkte. Den effektive marginalskatten på matvarer med en merverdiavgiftssats på 14 pst., vil for eksempel være i overkant av 50 pst. dersom konsumenten ikke er i toppskatteposisjon, mens den vil være nærmere 58 pst. med trinn 1 i toppskatten og nærmere 60 pst. med trinn 2.

Særavgifter beregnes imidlertid som regel etter mengde/innhold, for eksempel alkoholinnhold (alkoholavgifter). Avgift som andel av utsalgspris vil derfor variere med vareverdi. Eksempelvis utgjør særavgiften en lavere andel av dyr enn av billig vin. Dette gjør det vanskelig å beregne effektive marginalskatter som inkluderer særavgifter. Departementet har imidlertid anslått særavgiftens andel av utsalgsprisen for enkelte varegrupper, med utgangspunkt i gjennomsnittlige priser m.m.

Med disse forutsetningene er det mulig å beregne samlede marginale skatter og avgifter, inkl. særavgifter, som andel av markedspris for et utvalg av varegruppene som nevnes i spørsmålet. Anslagene er presentert i tabellen nedenfor. Det gjøres oppmerksom på at anslagene er basert på strenge teoretiske forutsetninger.

Tabell Effektive marginalskatter inkl. avgifter basert på skatte- og avgiftsregler for 2007

Vare Avgifter Samlede marginale skatter og avgifter som andel av marginal markedspris. Prosent

Ingen

toppskatt Toppskatt

trinn 1 Toppskatt

trinn 2

Generelt Mva 25 pst 55,0 61,3 63,4

Mat Mva 14 pst 50,6 57,6 59,9

Brennevin Mva 25 pst

5,74 kr/vol pst. og liter 90,0 91,4 91,8

Sterkvin Mva 25 pst

3,74 kr/vol pst. og liter 78,9 81,9 82,9

Svakvin Mva 25 pst

3,74 kr/vol pst. og liter 79,3 82,2 83,2

Øl

(klasse d) Mva 25 pst

16,76 kr/vol.pst. og liter 74,4 78,0 79,2

Sigaretter Mva 25 pst

187 kr/100 stk 91,3 92,5 92,9

Røyke-tobakk Mva 25 pst

187 kr/100 gr 95,2 95,8 96,1

Bensin Mva 25 pst

kr. 4,17 pr. liter 84,0 86,2 87,0

Alkoholfrie drikkevarer Mva 14 pst

kr. 1,64 pr. liter 62,9 68,1 69,8

Kilde: Finansdepartementet.

Beregningene i tabellen gjenspeiler at særavgiftene normalt er begrunnet i mer enn fiskale hensyn. For de fleste varetypene i tabellen skal avgiften sikre at prisen også reflekterer de samfunnsøkonomiske kostnadene ved konsumet, f.eks. skal miljøavgifter prise miljøskadene ved den aktuelle aktivitet, mens alkohol- og tobakksavgiftene skal hensynta helseskadelige virkninger. Det er derfor ikke overraskende at skatter og avgifter på marginen utgjør en svært stor andel av markedsprisen på for eksempel alkohol- og tobakksvarer.