Skriftlig spørsmål fra Steinar Gullvåg (A) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1089 (2006-2007)
Innlevert: 24.05.2007
Sendt: 25.05.2007
Besvart: 04.06.2007 av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen

Steinar Gullvåg (A)

Spørsmål

Steinar Gullvåg (A): Regelverket for samordning av folketrygden og offentlige tjenestepensjoner kan føre til at gjenlevende ektefelle taper i forhold til egen opptjening i folketrygden. Dette kalles gjerne "negativ effekt". Etterlatte som rammes av denne ordningen, mener den er klart urettferdig.
Er det mulig å gjøre endringer i samordningsreglene med sikte på å fjerne "negativ effekt"?

Begrunnelse

Etterlattepensjonen fra folketrygden består av en grunnpensjon på 55 pst. av den tilleggspensjonen som avdøde ektefelle har tjent opp. Etterlatepensjonen faller bort når den gjenlevende mottar egen uførepensjon eller fyller 67 år og får rett til egen alderspensjon. Den gjenlevende er sikret en tilleggspensjon etter den gunstigste av to alternativ, enten

- 100 pst. av den gjenlevendes egen opptjente pensjon, eller
- 55 pst. av summen av de tilleggspensjoner som gjenlevende og avdøde har tjent opp

Ved samordningen av tjenestepensjon og folketrygd skal egen tilleggspensjon samordnes fullt ut, mens en merytelse fra pensjonen til avdøde ektefelle er fri for samordning. I noen tilfeller er det gunstig om egen pensjon er lavere enn tjenestepensjonen. Da kompenseres lav opptjening. De som er i motsatt situasjon, som altså har høyere egenpensjon enn tjenestepensjon, rammes av den negative effekten og får redusert samlet pensjonsinntekt på grunn av samordningen. Særlig statspensjonister opplever å få redusert pensjon ved overgang til alderpensjon.
Et departementsoppnevnt utvalg har utredet problemet med "negativ effekt og sett på ulike alternativer.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: De offentlige tjenestepensjonsordningene er såkalte bruttoordninger. Dette innebærer at en alders- eller uførepensjonist med full opptjening er garantert en pensjon (folketrygd + tjenestepensjon) på 66 pst. av sluttlønnen (bruttogarantien). Folketrygden utbetales alltid fullt ut, mens tjenestepensjonsordningene gjør fradrag etter nærmere regler. Blant annet skal som hovedregel hele tilleggspensjonen fra folketrygden gå til fradrag i tjenestepensjonen.
Som stortingsrepresentant Gullvåg viser til i sin begrunnelse for spørsmålet, er en gjenlevende ektefelle som alders- eller uførepensjonist sikret en tilleggspensjon fra folketrygden som utgjør det beste av

a) pensjonistens egen tilleggspensjon eller
b) 55 pst. av summen av pensjonistens egen tilleggspensjon og avdøde ektefelles tilleggspensjon (såkalt kombinert tilleggspensjon).

Etter en lovendring i 1989 skal samordningsfradraget uansett beregnes av pensjonistens egen tilleggspensjon. Når tilleggspensjonen er en kombinert tilleggspensjon (alternativ b) innebærer lovendringen at merytelsen i forhold til egen tilleggspensjon er fritatt for samordning.
Lovendringen innebar for dem som var omfattet at samlet pensjon økte. Disse pensjonistene fikk således utbetalt et beløp i tillegg til bruttogarantien (66 pst. av sluttlønnen).
For de som har kombinert tilleggspensjon (55 pst. av egen og 55 pst. av avdødes tilleggspensjon) beregnes samordningsfradraget som nevnt på grunnlag av hele den tilleggspensjonen som pensjonisten selv har opptjent. Dette innebærer i en del tilfeller at samlet pensjon etter samordning kunne vært høyere dersom den egenopptjente tilleggspensjonen hadde vært lavere (man "taper" på å opptjene tilleggspensjon). Dette betegnes som negativ effekt.
Samordningsloven gir klare regler for hvordan samordningen skal foretas. Det hevdes at loven skal fortolkes slik at samordningsfradraget for de som har kombinert tilleggspensjon skal utgjøre 55 pst. av egen tilleggspensjon (altså ikke hele den egenopptjente tilleggspensjonen). Høyesterett fastslo imidlertid i en dom fra 1994 at det er korrekt at samordningsfradraget beregnes av hele den egenopptjente tilleggspensjon. Det er således ingen som får for lite utbetalt i forhold til gjeldende lovgivning. Jeg er imidlertid kjent med at visse sider av samordningen med tilleggspensjon fra folketrygden innenfor det gjeldende bruttosystemet ikke oppfattes som logiske.
Stortingsrepresentant Steinar Gullvåg stiller spørsmålet om det er mulig å gjøre endringer i samordningsreglene med sikte på å fjerne negativ effekt.
Som nevnt ovenfor oppstod fenomenet negativ effekt etter en lovendring i 1989 som innebar en lemping av samordningen for mange pensjonister. Jeg anser det ikke for aktuelt å reversere denne lovendringen.
Som representanten Gullvåg er inne på, har spørsmålet vært utredet tidligere. Det har vært pekt på flere mulige alternativer der negativ effekt ikke ville oppstå, men som innebærer skjerpet samordning i mer eller mindre grad. Dessuten har en løsning som innebærer å samordne med 55 pst. av egenopptjent tilleggspensjon vært vurdert. De foreliggende utredningene har ikke anbefalt å endre gjeldende regler. I NOU 1995:29 Samordning av pensjons- og trygdeytelser konkluderte et offentlig utvalg ledet av professor dr. juris Asbjørn Kjønstad med at man innen det gjeldende bruttosystemet burde akseptere problemet med negativ effekt.
I det pågående arbeidet med pensjonsreformen må de offentlige tjenestepensjonsordningene tilpasses den nye folketrygden. Jeg vil legge vekt på å komme frem til løsninger der en unngår slike utslag som i dag betegnes som negativ effekt. Departementet vurderer likevel om det er mulig å gjøre noe også i forhold til dagens ordninger.