Svar
Kristin Halvorsen: Vurderingen av om nye skatteregler er i strid med Grunnlovens § 97 må avgjøres etter en konkret vurdering av utformingen og virkningen av de aktuelle reglene. Stortingets egen begrunnelse for slike nye skatteregler vil være av sentral betydning for bedømmelsen av grunnlovsmessigheten.
Det foreliggende spørsmål er hypotetisk, og må antas å skyldes Regjeringens forslag om gradvis skattlegging av de betinget skattefritatte (skatteutsatte) selskapsinntekter under det gamle rederiskatteregimet. Hele tiden har dette regimet bestått i betinget skattefritak (skatteutsettelse) inntil utdeling eller uttreden skjer. Det som foranlediger spørsmålet, synes å være at også fritaksmetoden for aksjeinntekter i selskap innebærer at det skjer en beskatning ved utdeling fra selskapet til personlig aksjonær. Denne parallellen er imidlertid bare tilsynelatende, og det kan ikke trekkes slutninger fra det ene forholdet til det andre når det gjelder tilbakevirkningsspørsmål etter Grunnloven.
Det gamle rederiskatteregime dreier seg om skipsfartsinntekter opptjent i rederiselskapet, hvor beskatningen har vært utsatt til et senere utdelingstidspunkt. Ved å vente med utdeling har aksjonærene også kunnet utsette denne selskapsbeskatningen tilsvarende lenge. Regjeringens forslag om overgang til et nytt rederiskatteregime innebærer at denne utsettelsen gradvis avvikles, selv om inntektene fortsatt blir stående i selskapet uten utdeling. (Ved faktisk utdeling raskere enn overgangsregimets fordeling over 10 år, vil skatteutsettelsen avvikles tilsvarende raskere, som følge av den gjeldende korreksjonsbeskatning som videreføres.) Det er denne gradvise avviklingen av de tidligere selskapsskatteutsettelsene som Regjeringen mener ikke er i strid med Grunnloven.
Fra og med 2006 er det i tillegg til selskapsbeskatningen også utbytteskatt (aksjonærbeskatning) ved utdeling utover gjeldende skjermingsfradrag. Denne utbyttebeskatningen av personlige aksjonærer er den samme i og utenfor rederisektoren. Formålet med både selskapsskatt og utbytteskatt av utdelt selskapsoverskudd er å oppnå en samlet skattebelastning (inntil vel 48 pst.) som er sammenlignbar med marginalskatten på nærings- og lønnsinntekter. For utbytteskatt er det et iboende, generelt trekk at aksjonærene kan utsette denne beskatningen ved å utsette utdeling.
Utbyttebeskatningen av de personlige aksjonærene i rederiselskapene berøres ikke av Regjeringens forslag. Denne utbyttebeskatning vil, i likhet med annen utbyttebeskatning, fortsatt skje i takt med faktisk utdeling. Den omfatter også gamle selskapsoverskudd som utdeles etter å ha vært holdt tilbake i selskapet en tid, uansett grunnen til slik utsatt utdeling. At denne nyere utbyttebeskatningen også rammer slike utdelinger fra gamle overskudd, og i realiteten er en senere innført ekstrabeskatning av dem, er opplagt ikke i strid med Grunnloven, og har ikke fra noe kjent hold vært kritisert for å være det.
Fritaksmetoden har helt andre siktemål og egenskaper enn det gamle rederiskatteregime. Metodens hovedformål er å hindre kjedebeskatning, ikke å etablere noe eget område for verken utsatt skatt eller endelig skattefritak. Utbytte som et aksjeeiende selskap mottar fra det utdelende selskap, har normalt allerede vært skattlagt som selskapsinntekt hos dette utdelende selskapet (eller tidligere hos dettes datterselskap m.v.). Også aksjegevinster i et selgende selskap vil normalt skyldes det underliggende selskaps skattepliktige inntjening, enten allerede opptjente overskudd eller forventede, fremtidige overskudd der. Aksjegevinster vil for øvrig også gjerne være påvirket (redusert) av at salgsverdien av aksjer avhenger av selskapets kapital og inntjening etter skatt.
Fritaksmetoden for det utbyttemottakende eller gevinstrealiserende selskap fritar altså ikke for den alminnelige opptjeningsbeskatning i selskapssektoren, men fritar for dobbelt, evt. flerdobbelt selskapsbeskatning (kjedebeskatning) av reelt samme inntekt. Den alminnelige opptjeningsbeskatning suppleres så av utbyttebeskatning ved senere utdeling av selskapsoverskudd til personlig aksjonær. Dermed oppnås det samme totale skattenivå som ellers for utdelte selskapsinntekter. Skattefritaket i fritaksmetoden må være utformet som et endelig fritak i det enkelte selskapsledd, ikke bare som en skatteutsettelse, for å oppnå dette.
Dette viser fritaksmetodens begrensede virkninger, men også dens nødvendighet. En innføring av alminnelig skatteplikt for utbyttemottak og gevinstrealisering i alle ledd av selskapssektoren, uten fradragsrett for senere utdeling fra det enkelte, beskattede selskap, ville innebære en vesentlig ekstrabeskatning utover det nevnte, tilsiktede skattenivå på inntil vel 48 pst. Konsernstrukturer og eierskap gjennom flere selskapsledd ville da bli skattemessig uholdbart i Norge.
Allerede av denne grunn er hypotesen i spørsmålet uaktuell. Å tenke seg videre at denne nye ekstrabeskatning skulle gjøres gjeldende overfor gamle selskapsinntekter fra aksjer, reiser tilbakevirkningsvurderinger av en helt annen art enn de som gjelder for Regjeringens forslag som nevnt. Som ledd i den forestående evaluering av skattereformen vil selvsagt også fritaksmetoden bli gjennomgått, og justeringer i den kan ikke utelukkes. Men man kan se bort fra en generell avvikling av metoden med slik tilbakevirkende kraft som skissert i spørsmålet.
I bedømmelsen av Regjeringens forslag til avvikling av det gamle rederiskatteregimet er det vesentlig å fastholde at dette regimet bare har vært en skatteutsettelsesordning. Dette er noe annet enn et endelig skattefritak, og har heller ikke vært ment som et endelig skattefritak. Grunnlovsvernet mot tilbakevirkende omgjøring av gamle, endelige skattefritak kan i alminnelighet anses sterkere enn grunnlovsvernet mot avvikling av skatteutsettende ordninger. At det er vesensforskjell på skatteutsettelse og endelig skattefritak, illustreres også av den nevnte utbyttebeskatningen fra 2006. Det lar seg neppe hevde at personlige aksjeutbytter i Norge fortsatt har endelig utbytteskattefritak, bare fordi skatteplikten kan utsettes på ubestemt tid ved å utsette utdeling.