Skriftlig spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:512 (2007-2008)
Innlevert: 22.01.2008
Sendt: 23.01.2008
Besvart: 31.01.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Hva vil statens årlige inntektstap være dersom man fjerner skatt på overtid?

Begrunnelse

Fjerning av skatt på overtid vil stimulere arbeidstilbudet ved at det blir mer attraktivt å jobbe overtid. Statens inntektstap som følge av en slik endring vil i noen grad oppveies av ringvirkningene denne ekstrainnsatsen ville generere, som f.eks. økte merverdiavgiftsinntekter og skatt på overskudd i bedrifter.
Jeg viser til finansministerens svar på spørsmål nr. 4 fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2008, der finansministeren har problemer med å anslå et provenytall for et slikt forslag ettersom det må tas noen forutsetninger for regnestykket.
Finansministeren reiser i denne forbindelse noen problemstillinger i tilknytning til forslaget: Lønnstakere og bedrifter vil ha insentiver til å velge en høyere pris på overtid kombinert med lavere fastlønn. Mange arbeidskontrakter vil endres fra en relativt høy fastlønn kombinert med ubegrenset ubetalt overtid, til betalt overtid og noe lavere fast lønn.
For å demme opp mot disse virkningene kunne man forutsetningsvis fastsette en maksimal overtidssats på 150 pst.
I nevnte svar opplyser finansministeren videre at Statistisk sentralbyrå (SSB) sin arbeidskraftundersøkelse (AKU) fra 2. kvartal 2005 viste at overtidstimeantallet for heltidsansatte tilsvarte om lag 68 000 heltidsjobber. 60 pst. av disse timene ble kompensert med lønn.
Jeg ber nå om at finansministeren tar de nødvendige forutsetningene, som en regel om maks overtidsbetaling på 150 pst., samt opplyser om hvilke tilpasningseffekter man ser bort ifra, og anslår provenyvirkningen av å fjerne skatt på all overtidsjobbing utover hhv. en 37,5-timers uke og en 45-timersuke.
Det ønskes også et alternativ der man bare fjerner toppskatt på overtid.
For alle alternativer ønskes både bokførte og påløpte provenyvirkninger.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Tall fra SSBs lønnsstatistikk viser at heltidsansatte i gjennomsnitt hadde en månedlig overtidsgodtgjørelse på 1127 kroner i 2006. Som heltidsansatt regnes her som hovedregel personer med en avtalt arbeidstid på 33 timer eller mer per uke. Overtidsgodtgjørelsen omfatter kontant godtgjørelse for arbeid utført utover avtalt arbeidstid og som godtgjøres med et tillegg til den avtalte lønna.
På bakgrunn av dette har departementet anslått at samlet overtidsgodtgjørelse for heltidsansatte i 2008 vil utgjøre om lag 23 mrd. kroner. Dersom en legger til grunn at halvparten av dette i dag skattlegges med en marginalskatt på 35,8 pst. og den andre halvparten med en marginalskatt på 44,8 pst. (toppskatt trinn 1), gir dette en gjennomsnittlig marginalskatt på om lag 40 pst. I tillegg kommer arbeidsgiveravgift. En fjerning av skatt (inkl. arbeidsgiveravgift) på betalt overtid anslås på denne bakgrunn å gi et provenytap på om lag 13 mrd. kroner påløpt og 10 mrd. kroner bokført basert på 2008-tall. Dersom en kun fjerner toppskatt på overtidsgodtgjørelse, anlås provenytapet til om lag 1 mrd. kroner påløpt og 800 mill. kroner bokført.
Kompensasjon for overtid kan også inngå i en relativt høy fastlønn. Det er grunn til å tro at et skattefritak for overtid vil føre til at overtid i større grad blir kompensert med lønn. Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU) fra 2. kvartal 2005 tilsvarte overtidstimetallet blant heltidsansatte om lag 68 000 heltidsjobber, hvorav om lag 14 000 ble tatt ut som avspasering. Overtid som kompenseres gjennom avspasering er ikke relevant i denne sammenhengen, og er derfor ikke inkludert i beregningene. Det er imidlertid relevant å inkludere overtidstillegget i de tilfeller der overtiden godtgjøres med et overtidstillegg i tillegg til avspasering. Dette er skjønnmessig inkludert i beregningene. På bakgrunn av dette kan vi anta at verdien av samlet overtid utgjør om lag 33 mrd. kroner. Dersom en antar at denne overtiden vil bli kompensert med overtidsgodtgjørelse hvis dette blir skattefritt, vil anslått provenytap av å fjerne skatt på overtid (inkl. arbeidsgiveravgift) øke til om lag 19 mrd. kroner påløpt og 15 mrd. kroner bokført basert på 2008-tall. En fjerning av toppskatten på overtid vil med denne antakelsen gi et provenytap på om lag 1,5 mrd. kroner påløpt og 1,2 mrd. kroner bokført basert på 2008-tall.
Dersom endringen skulle gjennomføres med virkning fra 1.1.2008, ville periodiseringen av den bokførte effekten være usikker. Endringer i skatteregler midt i året vil kun få bokført provenyvirkning i inneværende år dersom det utarbeides nye skattetrekk for skattyterne. Ettersom det her er snakk om en skattelettelse, vil det kunne være motiver for skattyter til å be om nytt skattekort for å redusere innbetaling av skatt. Størrelsen på den bokførte effekten vil imidlertid avhenge av i hvilken grad de gjenstående skattetrekkene i 2008 faktisk blir endret.
Det har ikke vært mulig å foreta beregninger for overtidsjobbing utover hhv. en 37,5-timers uke og en 45-timersuke slik det er bedt om i spørsmålet.
Et skattefritak for overtidsgodtgjørelse vil øke incentivene til å jobbe overtid og til å ta ut overtidsgodtgjørelse i stedet for å avspasere overtidstimene. Beregningene er statiske og tar ikke hensyn til tilpasninger som følge av omleggingen, herunder endringer i arbeidstilbudet.
Det er viktig å merke seg at dersom overtidsgodtgjørelse gjøres skattefritt, vil det gi sterke insentiver både for arbeidsgiver og arbeidstaker til å tilpasse seg ytterligere med en betydelig lavere fastlønn og desto høyere godtgjørelse for overtid. Dette har det ikke vært mulig å ta hensyn til i beregningene. Denne problemstillingen gjør også at en innføring av skattefritak på overtidsgodtgjørelse ville kreve en klar avgrensning av hva som kan regnes som overtidsgodtgjørelse. En må dessuten anta at de administrative kostnadene knyttet til kontroll av skattegrunnlaget vil bli betydelig.