Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:569 (2007-2008)
Innlevert: 31.01.2008
Sendt: 01.02.2008
Besvart: 06.02.2008 av kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Regjeringen har gjentatte ganger påstått at de har gitt om lag 21 milliarder kroner mer til kommunesektoren siden 2005.
Hvordan har man kommet frem til tallet 21 mrd, og i hvilken grad man har tatt høyde for faktiske merutgifter knyttet til prisøkning, lønnsutvikling, økte demografikostnader og økt rente?

Begrunnelse

Faktiske tall fra SSB og KS tyder på det har vært en realnedgang i kommunesektorens inntekter siden 2006, og at både prisveksten og merkostnader knyttet til demografi systematisk undervurderes av Regjeringen hvert eneste år. I tillegg har økt rente gitt Kommune-Norge betydelige merkostnader, både direkte og indirekte, samtidig som pensjonsutgiftene er i sterk vekst. Det er derfor svært vanskelig å se hvordan Regjeringen har greid å regne seg frem til en realvekst på 21 mrd uten å ha brukt altfor lave anslag på prisvekst, lønnsvekst og demografikostnader. Det er liten tvil om at kommuneøkonomien ble styrket i 2006, men siden da har det gått nedover - stikk i strid med de store forventningene Regjeringen har skapt hos kommunene.
Ifølge en oversikt KS la frem 15. desember, vil et betydelig antall kommuner få et negativt netto driftsresultat i 2008 i forhold til 2007. Rapporten fra KS viste at kommunene har løst inntektsmangelen med å utsette nødvendig vedlikehold for å slippe store kutt i grunnleggende velferdstjenester som skole og eldreomsorg.
Fremskrittspartiet har både for 2007 og 2008 gått inn for større bevilgninger til kommunal sektor enn Regjeringen, først og fremst på grunn av det økende misforholdet mellom oppgaver og finansiering i Regjeringens opplegg. Dette må fremstå som et paradoks for Regjeringen, særlig med tanke på at de står overfor et opprør blant egne lokalpolitikere.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Anslag på reell vekst i samlede inntekter for årene 2006, 2007 og 2008 framgår av tabell 1. Alle anslag er fra Nasjonalbudsjettet 2008 og er målt i forhold til oppdaterte anslag på regnskap for året før. Anslagene er omregnet til 2008-kroner ved å benytte de anslagene på den kommunale deflatoren som er brukt i Nasjonalbudsjettet 2008. Deflatoren er anslått til 3,8 pst. i 2007 og 4,2 pst. i 2008. Deflatoren er en indeks for prisendringer i kommunesektoren hvor et veid gjennomsnitt av lønnskostnader, priser på varer og tjenester og investeringer inngår. Deflatoranslagene i Nasjonalbudsjettet 2008 er de sist kvalitetssikrede anslagene.



Tabell 1. Reell vekst i samlede inntekter. Anslag fra Nasjonalbudsjettet 2008

Mrd. 2008-kroner

2006 13,8

2007 3,1

2008 3,9

Sum 20,8

Økte kostnader for kommunesektoren knyttet til den demografiske utviklingen og til renteutviklingen inngår ikke ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter. Dette er i tråd med etablert praksis fra lang tid tilbake.

Den demografiske utviklingen er ett av flere temaer som vurderes i forbindelse med regjeringens forslag til inntektsrammer for kommunesektoren i statsbudsjettet. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) lager anslag på kommunesektorens merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen hvert år. Beregningene forutsetter uendret dekningsgrad og uendrede gjennomsnittskostnader i tjenesteproduksjonen. Anslagene bygger bl.a. på SSBs befolkningsprognoser. Befolkningsveksten har blitt sterkere enn prognosene de seinere år. Årsaken til den sterke veksten er i første rekke økt arbeidsinnvandring, men også i noen grad høyere fødselstall og levealder.

Kommunesektorens renteinntekter og renteutgifter holdes utenom når regjeringen utarbeider forslag til inntektsrammer for kommunesektoren, først og fremst fordi låneopptak og bankinnskudd er kommunesektorens eget ansvar. Virkningen av endringer i rentenivået vil derfor komme i tillegg (enten som gevinst eller tap) til den inntektsrammen for kommunesektoren som Stortinget har vedtatt. Kommunene har nytt godt av et historisk lavt rentenivå i perioden 2003-2005. Norges Bank har gjennom de siste årene økt styringsrenta opp mot et mer langsiktig normalnivå. Dette har bidratt til å normalisere renteutgiftene knyttet til kommunesektorens lånegjeld.

Kommunesektoren har betydelige pensjonsmidler plassert i fond (livselskap). Renteendringer vil påvirke finansavkastningen på kommunesektorens oppsparte pensjonsmidler, og sektoren har i denne sammenheng fordel av høyere rente.