Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:631 (2007-2008)
Innlevert: 08.02.2008
Sendt: 08.02.2008
Besvart: 15.02.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): Pensjonskasser og livsforsikringsselskaper kan ikke investere mer enn 4 pst. av forsikringsmessige avsetninger i ett enkelt verdipapirfond som lovlig kan markedsføres i Norge, men som ikke er et UCITS.
Hva er årsaken til dette når pensjonskassene og livsforsikringsselskapene kunne investert inntil 4 pst. i hvert av de finansielle instrumentene fondet investerer i, og hva er Kredittilsynets vurdering av dette forholdet?

Begrunnelse

Kapitalforvaltningsforskriften oppstiller et generelt krav om at ingen enkelt direkteinvestering i finansielle instrumenter kan utgjøre mer enn 4 pst. av forsikringsmessige avsetninger.Denne begrensningen omfatter eksempelvis noterte og unoterte aksjer, obligasjoner, sertifikater mv.
En investering i et verdipapirfond kjennetegnes ved at den underliggende risikoen i fondet er diversifisert. Fondet skal også være likvid, dvs. åpent for løpende tegning og innløsning. Enkelte fond har unntak fra UCITS-kravene om spredning, eksempelvis fordi fondet måler seg mot en indeks hvor en aksje kan være tungt representert. Andre fond har unntak fra UCITS-kravene om at investeringene skal være notert på børs eller regulert marked.
Felles for de verdipapirfond som kan markedsføres i Norge er at investor skal gis beskyttelse minst på linje med investeringer i et norskregistrert fond. Dette er tolket slik at fond som tillater investeringer som ikke ville være tillatt i et norsk fond, ikke kan få slik tillatelse til markedsføring.
Små og mellomstore pensjonskassser kan oppnå reell diversifisering av sine investeringer gjennom å investere i fond.
Det blir derfor ulogisk at en investering i et diversifisert fond skal være underlagt samme lave grense som en direkteinvestering i ett bestemt finansielt instrument.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Verdipapirfond som ikke er UCITS fond, omtales ofte som såkalte non-UCITS fond. Non-UCITS fond har ikke noen klar definisjon, men omfatter alle typer verdipapirfond som avviker fra UCITS- direktivet. Det er en uensartet gruppe. Enkelte non-UCITS fond har små avvik fra UCITS direktivet, mens andre kan avvike i betydelig grad.
I forskrift 17. desember 2007 om livsforsikringsselskapers og pensjonsforetaks kapitalforvaltning (heretter kapitalforvaltningsforskriften) § 3-3 er det fastsatt nærmere kvantitative grenser for hvor stor andel av de forsikringsmessige avsetninger i kollektivporteføljen som kan være knyttet opp mot én enkelt risiko. Den generelle regel som det er visse unntak fra, er at en enkelt eiendel utstedt av én utsteder ikke kan utgjøre mer enn 4 prosent av de forsikringsmessige avsetningene. Gjennom denne generelle regel med unntak, søkes hensynet til hensiktsmessig diversifisering av forsikringstakernes midler ivaretatt.
Unntak fra ovennevnte 4-prosentgrense er gitt for bl.a. UCITS fond (10 prosent) og for andre non-UCITS fond enn de som er tillatt markedsført i Norge (1 prosent). For non-UCITS fond som kan markedsføres i Norge, gjelder den generelle grensen på 4 prosent.
I høringsutkastet, som var utarbeidet av Kredittilsynet, ble det ikke sondret mellom non-UCITS fond tillatt markedsført i Norge, og andre non-UCITS fond. Den foreslåtte grensen for investeringer i non-UCITS fond var i høringsutkastet satt til 1 prosent. Den foreslåtte grensen på 1 prosent ble i høringsutkastet begrunnet med mangelen på innsyn og den risiko dette medfører. Departementet fastsatte en noe lempeligere regel for enkeltinvesteringer i non-UCITS fond tillat markedsført i Norge, bl.a. på bakgrunn av at disse fondene har begrensede og definerte unntak fra de regler som gjelder for UCITS fond.