Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1289 (2007-2008)
Innlevert: 13.06.2008
Sendt: 16.06.2008
Besvart: 06.08.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Etter at utbytteskatt er innført og verdsettelsen av ikke børsnoterte aksjer nå er økt til 100% er det oppstått en urimelighet som neppe kan være tilsiktet. Denne urimeligheten går ut på at skattyter nå må betale formuesskatt også av den delen av overskuddet i selskapet som vil tilfalle staten/kommunene når utbyttet blir tatt ut av selskapet.
Synes finansministeren det er rimelig at skatteytere må betale formuesskatt av latente skatteforpliktelser?

Begrunnelse

En eneeier i et lite ikke børsnotert selskap har etablert et aksjeselskap og har en egenkapital på 2 000 000 NOK som er opptjent de siste to årene, og beskattet med 28% på overskuddet i aksjeselskapet. Akkumulert overskudd fremkommer som annen egenkapital i regnskapet, og det er ikke tatt ut utbytte de første årene. I tillegg er det skutt inn 100 000 NOK i bunden aksjekapital. Dette er sannsynligvis en nokså vanlig situasjon for mange aksjeeiere i Norge i dag.
Skattyter får hele egenkapitalen tillagt sin formue for beskatning og dersom vedkommende har annen positiv formue over 540 000 NOK. Skattyter må betale 1,1% skatt (0,7% til kommunen og 0,4% til staten). Dette utgjør årlig 22 000 NOK som skattyteren må ta ut i utbytte eller lønn for å betale til stat og kommune. Urimeligheten oppstår fordi skattyter betaler skatt av penger som ikke er skattyters. Av de opptjente og beskattede midlene i aksjeselskapet er 28% i realiteten statens midler. Dette er såkalt "latent" eller "utsatt skatt” idet skattyteren vil måtte betale denne skatten dersom skattyter tar de 2 000 000 NOK ut av selskapet.
Med denne skattyterens formuessituasjon må vedkommende betale 6 160 NOK årlig på vegne av staten. Regnestykket er som følger: Skattepliktig formue er 2 000 000 NOK. Hvorav ”statens andel” er på 28%, som utgjør 560 000 NOK som beskattes med formuesskatt på 1,1%. I dette regnestykket er det forutsatt at det i tillegg til disse 2 000 000 NOK i utbytte også blir tatt ut overskudd i selskapet som utbytte, og som overstiger det beløpet som kan tas ut skattefritt i forhold til skjermingsbeløp og skjermingsrente.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Etter hovedregelen i skatteloven skal skattepliktig formue fastsettes til omsetningsverdien pr. 1. januar i ligningsåret av skattyterens eiendeler med økonomisk verdi, med fradrag for gjeld som skattyteren hefter for.

I formueskattegrunnlaget inngår blant annet aksjer i ikke-børsnoterte selskap som personen eier. Fra og med inntektsåret 2008 verdsettes slike aksjer til aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret fordelt etter pålydende.

Som et generelt prinsipp tas det ikke hensyn til latent skatt på formuesposisjoner ved beregning av ligningsmessig formuesverdi. Dette gjelder for det første personlig eide aktiva, hvor f. eks. latent gevinstskatt på fast eiendom og aksjer ved realisasjon ikke reduserer formuesansettelsen av slike eiendeler i eiertiden. Hvis en aksjepost er ervervet for 5 millioner kroner og steget i verdi til 15 millioner kroner, og så selges til denne verdien, blir aksjonæren sittende igjen med 12,2 millioner kroner (etter 28 pst. skatt på den realiserte gevinst på 10 millioner kroner). Formuen er likevel 15 millioner kroner før salget. Begrunnelsen er at så lenge en mulig, framtidig skattebelastning bare er latent, disponerer eieren hele formuen, inklusive den latente skatteandelen, og har normal avkastning av den. Det ville ikke være rimelig å redusere formuesansettelsen med slik latent skatt. En annen sak er at formuesverdsettelsen av mange typer aktiva ligger til dels langt under virkelig markedsverdi, slik at lignet formuesverdi av den grunn kan bli lavere enn markedsverdi minus latent skatt. Men det har ikke noe med hensyntagen til latent skatt å gjøre.

Prinsippet om å se bort fra latent skatt gjelder også formuen i ikke-børsnotert selskap. Her verdsettes først selskapsaktiva brutto uten hensyn til latente realisasjonsskatter på disse, hvoretter nettoverdien etter fradrag for aktuell (ikke latent) selskapsgjeld danner grunnlag for aksjenes formuesverdi. I fradraget for selskapsgjeld inngår heller ikke påløpt, men ikke utlignet skatt av selskapsoverskudd for det aktuelle år. Det siste beror på en generell skatteregel om at inntekts- og formuesskatt må være utlignet, ikke bare påløpt, for å være fradragsberettiget som gjeld. Når utlignet selskapsskatt betales, reduseres selvsagt andre selskapsaktiva (bankinnskudd) med virkning for kommende aksjeverdsettelse.

I samsvar med det nevnte prinsipp blir det ved aksjeverdsettingen heller ikke noen hensyntagen til latent skatt på overføringer av selskapsformue til aksjonær. Dette gjelder både latent skatt for aksjonæren (utbytteskatt) og ev. latent skatt for selskapet (korreksjonsskatt ved utdeling utover selskapsskattlagt overskudd).

Slik må det også være. Så lenge selskapsformuen, herunder tilbakeholdte selskapsoverskudd, forvaltes i selskapet, utgjør slike latente skatter ingen begrensning, verken på formuens reelle størrelse eller på forvaltningen av den. Selskapet har full disposisjonsrett og full avkastning av også den latente ”skattedelen” av formuen. Dette kommer aksjonærene til gode selv om de (foreløpig) ikke beslutter noen utdeling til seg selv. Bl.a. vil aksjenes salgsverdi i stor grad reflektere selskapsverdiene før utdelingsskatt, så lenge videre drift av selskapet (i stedet for likvidasjon) er et aktuelt scenario. På grunn av moderat verdsetting av fast eiendom og mange andre typer aktiva i et selskap, vil for øvrig også de nåværende verdsettingsregler ofte kunne gi et lavere resultat enn selskapsformuens reelle markedsverdi minus gjeld og latente skatter. Jeg kan ikke se rimelighetsgrunner til at aksjeverdsettingen skal reduseres med latent skatt på tenkelige, framtidige utdelinger.

Tvert imot ville det bli urimelig å gjennomføre en slik reduksjon. Den måtte i tilfelle gå ut på at aksjeformue i ikke-børsnotert selskap ble verdsatt til en form for beregnet, netto likvidasjonsutbytte minus skatt på dette beregnede utbyttet. Dette ville bli urealistisk lave verdier, og overse at aksjeselskapers verdier normalt ikke handler om slakteverdi, men om verdi og verdiskaping ved løpende drift. Blant annet derfor bør vi videreføre det generelle prinsipp om å se bort fra latent skatt ved formuesansettelser.