Skriftlig spørsmål fra Per Roar Bredvold (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:1569 (2007-2008)
Innlevert: 23.09.2008
Sendt: 24.09.2008
Besvart: 01.10.2008 av justisminister Knut Storberget

Per Roar Bredvold (FrP)

Spørsmål

Per Roar Bredvold (FrP): Enkelte ganger må politi (og lensmann) gjøre skade på annen manns eiendom for å få utført jobben sin i forbindelse med for eksempel arrestasjoner. Dette kan være å bryte opp dører, vinduer eller lignende. Den som eier huset eller leiligheten og som har leid bort denne til den eller de personer som politiet ønsker å få tak i, står da igjen med skader for mange kroner. Den som leier er som regel heller ikke søkegod, og dermed det ingen ting å hente for eieren.
Synes statsråden dette er riktig?

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Politiloven § 2 fastsetter hva som er politiets oppgaver. Dette er blant annet å ”avdekke og stanse kriminell virksomhet og forfølge straffbare forhold i samsvar med regler gitt i eller i medhold av lov” og å ”yte borgerne hjelp og tjenester i faresituasjoner, i lovbestemte tilfeller og ellers når forholdene tilsier at bistand er påkrevet og naturlig”.

Politiloven § 12 oppstiller en plikt for politiet til å hjelpe syke og nevnte bestemmelses tredje ledd fastsetter at ”Politiet kan bane seg adgang til hus, rom eller annet lokale for å ettersøke bortkomne eller hjelpe syke, tilskadekomne eller andre som er – eller antas å være, ute av stand til å ta vare på seg selv, når omstendighetene gir grunn til å frykte at vedkommendes liv eller helse kan være truet”. Det samme gjelder dersom noen er eller må antas å være død.

Når politiet baner seg adgang til bygninger og leiligheter vil det i hovedsak knytte seg til ransaking eller pågripelse i straffesak, eller dreie seg om bistand til for eksempel syk eller tilskadekommet person. Dette er lovlige tjenestehandlinger.

Politiloven § 6 gir de alminnelige regler for hvordan polititjeneste skal utføres. Her fremgår det blant annet at politiet ikke skal ta i bruk sterkere midler uten at svakere midler antas utilstrekkelige eller uhensiktsmessige, og at de midler som anvendes må være nødvendige og stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig.

Det rettslige utgangspunktet er at politiet ikke er erstatningsansvarlig for lovlige tjenestehandlinger. Skadeserstatningsloven § 2-1 fastsetter at en arbeidsgiver er ansvarlig for den skade som arbeidstakeren uaktsomt har forvoldt i tjenesten. Vurderingstemaet i den enkelte sak vil derfor være om polititjenestemannen handlet uaktsomt ved å bane seg adgang til et hus eller en leilighet.

Kravet til uaktsomhet kan vanskelig sies å være oppfylt i en situasjon hvor en person søker å unndra seg politiet, nekter å etterkomme pålegg om å åpne eller søker å skjule bevis eller ting som har vært gjenstand for en straffbar handling. Her vil situasjonen være at den person som politiets aksjon retter seg mot, gjennom å avstå fra straffbare handlinger eller ved å etterkomme politiets pålegg kunne ha unngått at politiet måtte bryte seg inn og slik sett selv ha avverget skader.

Kravet til uaktsomhet vil vanligvis heller ikke være oppfylt når politiet aksjonerer for å hjelpe en syk eller tilskadekommet person. Her handler man i vedkommendes interesse og i en situasjon hvor politiet har en handlingsplikt.

Som det fremgår av svaret ovenfor, følger politiets økonomiske ansvar for skade som voldes når politiet må bryte seg inn i hus eller leilighet av gjeldende lovgivning. Jeg ser at denne i enkelte situasjoner kan ha utilsiktede følger. På den annen side vil jeg understreke at utleier står fritt til å sikre seg mot skade leietaker er opphavet til, for eksempel ved å stille krav om depositum.