Skriftlig spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:181 (2008-2009)
Innlevert: 28.10.2008
Sendt: 29.10.2008
Besvart: 10.11.2008 av finansminister Kristin Halvorsen

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Spørsmål

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Hvordan har bankenes marginale og gjennomsnittlige innlånskostnader utviklet seg siste år?

Begrunnelse

Utlånsrenta har økt betydelig mer enn Norges Banks styringsrente siste år. Bankene begrunner dette med betydelig økte finansieringskostnader som følge av finanskrisen. Samtidig er det klart at vesentlige deler av bankenes finansiering er knytta til innskudd fra kunder og langsiktig finansiering. Det er derfor viktig å kunne se bankens rentepolitikk i sammenheng med helheten i finansieringen.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Innskudd fra kunder finansierer totalt sett nær to tredjedeler av bankenes utlån, og gjennomsnittlig innskuddsrente økte med 1,7 prosentpoeng i de 12 månedene fram til utgangen av første halvår i år. Bankenes marginale finansieringsbehov dekkes i hovedsak gjennom kortsiktige lån i pengemarkedet. Referanserenten her, den såkalte tremåneders Nibor-renten («Norwegian inter-bank offered rate»), benyttes ofte som en indikator på hvor mye bankene må betale for å låne penger i tre måneder av hverandre. Denne renten har tradisjonelt ligget om lag 0,2 til 0,3 prosentpoeng over Norges Banks styringsrente, men uroen i finansmarkedene har i det siste ført til at denne differansen har økt betraktelig, og i perioder ligget på over 2 prosentpoeng. Dette markedet for lån mellom bankene har imidlertid fungert svært dårlig de siste ukene, og det har vært flere dager med liten eller ingen handel.

Hoveddelen av bankenes finansieringsbehov utover innskudd dekkes gjennom låneopptak i verdipapirmarkedene, særlig gjennom obligasjonslån. Bankene inngår ved slike lån såkalte rentebytteavtaler som omgjør fastrenteavtaler til forpliktelser med flytende rente. Motivasjonen for dette er at bankenes utlån til kundene i all hovedsak er gitt til flytende rente. På grunn av rentebytteavtalene får høyere «korte» pengemarkeds-renter (oftest tremåneders Nibor) betydning også for bankenes kostnader ved eksisterende langsiktige innlån. Figur 1 under viser utviklingen i den såkalte kredittspreaden, dvs. differansen mellom renten på 5-årige bankobligasjoner og den risikofrie stats-obligasjonsrenten, fra begynnelsen av 2007 og fram til 8. oktober i år. Dette påslaget har økt ytterligere i løpet av de siste ukene av oktober.

For figur 1 og 2, se lenke:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/andre/brev/brev_stortinget/2008/svar-spm-181-fra-stortingsrepresentant-h.html?id=535379

Figur 1.

Kredittspread for bankobligasjonslån (tall fra DnB Nor Markets). Differanse mellom renten på 5-årige bankobligasjoner og statsobligasjonsrente.

Figur 2.

Utviklingen i bankenes gjennomsnittlige rentemarginer og netto renteinntekter. Rentemarginen er differansen mellom bankenes utlåns- og innskuddsrente, mens netto renteinntekter er forskjellen mellom totale renteinntekter og totale rentekostnader.

Målt i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital, viser foreløpige regnskapstall for perioden fram til og med tredje kvartal i år at totale renteinntekter i bankene har økt noe mer enn totale rentekostnader, se Figur 2 over.