Jan-Henrik Fredriksen (FrP): Nakkeslengskader har vært tema for to offentlige utredninger. SMM-rapport nr. 5/2000: Nakkesleng-diagnostikk og evaluering, og rapport fra Shdir i 2005: Nakkeslengassosierte nakkeskader. Nakkesleng tilsier grad I og II av WAD. De alvorligste skadene-grad III og IV av WAD ble utelatt fra utredningene og det ble heller ikke oppgitt tall for omfanget av slike skader.
Hvorfor ble ikke de alvorligste skadene tatt med i to offentlige utredninger, eller er det slik å forstå at vi ikke har alvorlige nakkeskader i Norge?
Begrunnelse
I og med at ingen av de offentlige utredningene i Norge har tatt for seg nakkeskader av de alvorligste tilfellen-grad III og IV av WAD så er det, slik jeg erfarer, et meget mangelfullt og misvisende grunnlagsmateriale å vise til for de som har nakkeskade -grad III og IV av WAD.Tallene for skader blir i begge utredningene anslått til ca. 2000 pr. år og dreier seg om skader relatert til-grad I og II av WAD. Dette tilsier ca. 42 tilfeller pr.100 000 innbyggere. Tilsvarende tall for Sverige er 422 pr. 100 000 innbyggere. Altså ti ganger høyere.
I Sverige får forsikringsbransjen årlig melding om 30 000 whiplashskader etter trafikkulykker ( tall fra Whiplashkommisjonen). Både i Sverige og i Norge brukes betegnelsen whiplash skader/nakkeslengskader om skadegradene I og II av WAD, altså skader uten radiologiske eller nevrologiske funn. Ifølge kommisjonen vil ca. 5 % av disse 30 000 eller 1500- få en invaliditetsgrad på 10 % eller mer. Ca. 500 blir 100 % arbeidsufør.
Dette gjelder skader kun relatert til trafikkulykker. Internasjonal statistikk tilsier at man derfor kan oppjustere antall skader med ca 40 %.For Sverige tilsier dette at tallet blir ca. 50 000 skader pr. år hvor de med 10 % invaliditet utgjør 2 500 og tallet på skadde med 100% arbeidsufør vil ca ligge på 800.
Om man da regner om tallene med utgangspunkt i at Sverige har 9 millioner og Norge ca. 5 millioner vil tilsvarende tall for Norge tilsi at vi har ca 28 000 nakkesleng skader i året, hvor skadde med mer enn 10 % invaliditet utgjør ca. 1400 og skadde som blir 100 % arbeidsuførhet er 450 personer pr. år. Det blir derfor helt håpløst å gå ut ifra at tallet på 2000 som blir brukt er riktig.
Norsk helsevesen har sluttet seg til den internasjonale konsensiusen om å bruke skadegradene og betegnelsene fra Quebec Task Force fra 1995, og man skulle da forutsette at det finnes statistisk data som kan si noe om omfanget fordelt på de fire skadegradene WAD I-IV. Hvor er data på dette som vi er forpliktet til å ha?
Slik jeg oppfatter det ekskluderer de to norske utredningene i all vesentlighet den alvorligste skadegraden nemlig skadegrad IV av WAD fra sine vurderinger. Spørsmålet er hvorfor.