Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:404 (2008-2009)
Innlevert: 05.12.2008
Sendt: 08.12.2008
Besvart: 16.12.2008 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): I beregning av risiko og konsekvenser ved uhell fra oljevirksomheten, så er det viktig å bruke riktig metodikk. Tapsestimater for fiskeressurser basert på risikoberegninger er ikke uttrykk for et realistisk eller sannsynlig konsekvensbilde, siden metoden primært skal hjelpe med risikostyring (vurdere ulike tiltak opp mot hverandre).
Vil statsråden sikre at det gjøres en ny utredning om konsekvensene av oljeutslipp i Nordland VI, VII og Troms II, og at de gjøres med mer korrekt metodikk, slik som i Norskehavet?

Begrunnelse

I debatten om oljevirksomhet utenfor vår kyst er det viktig at man har best mulig anslag på gevinst og risiko for samfunnet. Fra miljøbevegelsen hevdes det stadig at risiko ved oljevirksomhet er svært stor, og at et uhell vil gjøre uopprettelig skade for fiskeriene. Dersom dette er riktig, så er det selvsagt et tungtveiende argument mot oljevirksomhet i fiskeritunge områder. Miljøbevegelsen hevder for eksempel at store deler av en årsklasse av torsk kan gå tapt ved et ”worst case” oljeutslipp i Lofoten. Bakgrunnen er beregningene i Utredningen Lofoten - Barentshavet (ULB7c), hvor Havforskningsinstituttet baserte seg på en metodikk for risikoanalyser, som indikerer et ”worst case” tap av rekruttering til en årsklasse på opptil 26 %.
Kritikere vil derimot hevde at en slik beregningsmetode ikke egner seg for å gi et anslag av totale konsekvenser/effekter for et uhell, men mer er egnet for å kunne sammenligne effektene av ulike "risiko-reduserende" tiltak opp mot hverandre.
DNV, HI og Universitetet i Oslo har, i en rapport til OLF, gjennomgått beregningsmetoder for tap av fiskeressurser ved oljeutslipp med sikte på mer realistiske beregninger, og anbefaler vesentlige endringer. Forvaltningsplanen for Norskehavet har lagt til grunn noen av disse anbefalte endringene i de beregningene som er utført med hensyn til konsekvenser av et ”worst case” oljeutslipp fra bl.a. NORNE-feltet. Konklusjonen er her at effekten på fiskeressursene er ubetydelig (<1%).
Det er viktig å ha så nøyaktige og korrekte beregninger som mulig, og beregningene for Lofoten/Barentshavet bør baseres på samme metodikk som man har valgt å bruke i Norskehavet. Denne må baseres på beregningsmetoder som har til hensikt å fremstille realistiske effektmål og som innebærer et rimelig sammenligningsgrunnlag med effekten fra andre aktiviteter i samme havområder.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Både i Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten - Barentshavet (ULB), det petroleumsfaglige bidraget til forvaltningsplanen for Barentshavet - Lofoten, og i det pågående arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet, har man estimert tapsandeler for fiskeegg/-larver som følge av et akuttutslipp fra petroleumsvirksomheten.

I ULB ble det benyttet en tilnærming hvor hensikten var å belyse det absolutt verste konsekvensbildet av et akuttutslipp fra petroleumsvirksomheten, slik at en visste hva yttergrensen i den retningen var. Det ble derfor blant annet lagt til grunn et stort og langvarig utslipp på mest ugunstige sted og mest ugunstige tid. Det ble da modellert at de verste tilfeller kunne gi tapsandel av fiskeegg/-larver på 25 pst. av rekrutteringen til en årsklasse. Verst tenkelige hendelse ble angitt å ville ha en restitusjonstid på 8 år for fiskebestanden.

Metodikken som ble benyttet i arbeidet med ULB var relativt nyutviklet. De beste tilgjengelige data ble benyttet, men datagrunnlaget hadde likevel en del mangler. I alle ledd av metodikken var den derfor forsiktig/konservativ for å ivareta en "føre var" tilnærming. Valget om å se på det verst tenkelige konsekvensbildet ble gjort etter ønske fra miljøforvaltningen.

Siden 2003 har metodikken for estimering av tapstall blitt videreutviklet og et forbedret datagrunnlag er innhentet. Videreutvikling av metodikken har skjedd gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Det Norske Veritas, Universitetet i Oslo og Havforskningsinstituttet. Havforskningsinstituttets vitenskapelige tokt gjennom mange år, og systematisering av innhentede data, har dessuten gitt et langt bedre datagrunnlag for forståelse av fiskelarvenes utbredelse i tid og rom.

Begge elementer har bidratt til at man i arbeidet med forvaltningsplanen for Norskehavet har et bedre datagrunnlag, en bedre spredningsmodell, og kan gjennomføre bedre konsekvensvurderinger. I arbeidet med forvaltningsplanen for Norskehavet er det også valgt en noe endret tilnærming til modellerte utslippsscenarioer; fremdeles ligger verste type hendelse (en oljeutblåsning) til grunn for konsekvensvurderingene, men det er valgt et utslippsscenario med en oljemengde (rate og varighet) som er mer realistisk. Jeg vil likevel understreke at dagens tilnærming, slik den er benyttet i forvaltningsplanen for Norskehavet, fremdeles har stor forsiktighet/konservatisme og imøtekommer "føre var" prinsippet.

Modelleringene i arbeidet med forvaltningsplanen for Norskehavet estimerer at vi ved en oljeutblåsning slik den er modellert, kan forvente tapsandeler for fiskeegg og -larver for utvalgte arter i konkrete og viktige områder på langt under 1 pst. av en årsklasse. Konsekvensen av et slikt tap vurderes som liten for økosystemet i Norskehavet. Forbedring av metodikken medfører at det er mindre usikkerhet knyttet til disse estimatene enn tilsvarende for Barentshavet - Lofoten. Det er likevel fremdeles usikkerhet knyttet til resultatene, men metodikken har betydelig forsiktighet/konservatisme for å ta høyde for denne usikkerheten.

Det skal tilføyes at Havforskningsinstituttet i brev til Direktoratet for naturforvaltning 25.11.08 har kommentert disse resultatene fra forvaltningsplanarbeidet. Havforskningsinstituttet har merknader til konsekvensene av tapstallene for en årsklasse av fisk.

Man har siden 2003 videreutviklet metodikken for estimering av tapstall for fiskeressurser ved akuttutslipp fra petroleumsvirksomheten, og gjennom Havforskningsinstituttets vitenskapelige tokt bygget opp et bedre datagrunnlag. Modellen for beregning av tapstall er fremdeles svært forsiktig/konservativ, slik jeg mener den bør være. Jeg ser det som naturlig at vi i tilknytning til oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet - Lofoten i 2010 foretar en ny vurdering av konsekvensene av oljeutslipp fra petroleumsvirksomhet i Lofoten-Vesterålen. Den beste tilgjengelige metodikken vil da bli lagt til grunn for vurderingene.