Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:919 (2008-2009)
Innlevert: 20.03.2009
Sendt: 23.03.2009
Besvart: 26.03.2009 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Statnetts egenkapitalandel blir stadig lavere, både som følge av store investeringsplaner og statens utnyttepolitikk. Statnett ber nå om tilførsel av ny egenkapital.
Kan Statsråden anslå hvilke merkostnader Statnett har fått på sine lån som følge av nedgradering av kredittverdighet, og vil statsråden være mer positiv til Statnetts ønske om å styrke egenkapitalsituasjonen i selskapet enn det hans rødgrønne forgjengere har vært?

Begrunnelse

Statnett har i de nærmeste årene et økende behov for å gjennomføre store investeringene i sentralnettet i Norge. Både utbyggingen som er under gjennomføring og de som er under planlegging vil føre til en synkende egenkapitalandel for foretaket. Statens utbyttepolitikk de siste årene har ikke motvirket denne trenden.
Dette har medført at Statnett har blitt degradert 2 ganger av Standard & Poor noe som medfører at renten de må betale for sine lån har øket. Dette medfører indirekte at nettariffen vanlige forbrukere må betale må økes.
I et brev til Olje- og energidepartementet har Statnett signalisert behov for tilførsel av ny egenkapital. Beløpet som er antydet er 2,7 milliarder kroner.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Jeg har mottatt en søknad om tilførsel av egenkapital fra Statnett SF. Statnett, som er det systemansvarlige selskapet i Norge, ivaretar viktige samfunnsoppgaver.

Denne regjeringen har vektlagt en forutsigbar utbyttepolitikk overfor Statnett. Regjeringen har i statsbudsjettene for 2006-2009 foreslått utbytte på 50 prosent, basert på den langsiktige utbyttepolitikken på 50 prosent for regnskapsårene 2005-2010 jfr. St. prp. 1 (2005-2006) og St.prp. 1 (2006-2007). Stortinget har i årene 2006-2008 vedtatt utbytte på 50 prosent og budsjettert samme utbytteprosent for 2009.

Statnett skriver i sin søknad følgende om endringer i gjeldskostnadene som skyldes nedgraderingene:

”Vi anslår at nedgraderingen så langt vil medføre en gradvis økning på NOK 10 - 70 millioner i årlig gjeldskostnad etter hvert som ny gjeld tas opp og eksisterende gjeld refinansieres.”

Søknaden fra Statnett er under behandling i departementet. Jeg ønsker derfor ikke å kommentere anslag på gjeldskostnadene eller selve utfallet av behandlingen.