Skriftlig spørsmål fra Peter Skovholt Gitmark (H) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:969 (2008-2009)
Innlevert: 30.03.2009
Sendt: 31.03.2009
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 03.04.2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Peter Skovholt Gitmark (H)

Spørsmål

Peter Skovholt Gitmark (H): Det er både i Oslo og Bærum en del uro i forbindelse med de planlagte plasseringer av basestasjoner for Statens nødnett. Uroen er knyttet til den mulige helserisikoen knyttet til den elektromagnetiske strålingen fra disse basestasjonene.
Vil statsråden påse at DNK og utbyggerne tar tilbørlig hensyn til den utrygghet mange føler ved å innføre et "føre-var"-prinsipp når det gjelder plasseringen av basestasjonene, slik at de ikke blir plassert ved barnehager, skoler og i boligområder?

Begrunnelse

Statens nødnett er basert på det digitale radiosystemet TETRA (TErrestrial Trunked Radio). I motsetning til dagens vanlige mobiltelefonisystemer, som bruker bærefrekvenser 900 eller 1800 MHz (GSM) og 2100 MHz (UMTS), opererer TETRA på 400 MHz, dvs. 400 millioner svingninger per sekund.
TETRA sender via sine antenner (basestasjoner) ut pulserte signaler 17,6 ganger per sekund, som er klassifisert som ekstremt lavfrekvent elektromagnetisk pulsering. Denne lave frekvensen er en av grunnene til den helt spesielle helseuroen TETRA skaper, da viktige hjernefrekvenser ligger i dette området og kan tenkes å bli forstyrret, med søvnproblemer og andre helseplager som resultat. Den alvorligste frykten er at vedvarende bestråling fra TETRA forårsaker ondartet hjernesvulst. TETRA omtales av enkelte som verstingen av de elektromagnetiske strålingene. Så vidt meg bekjent, er det ikke foretatt forskning på TETRA utover et forskningsprosjekt som ble igangsatt på det medisinske fakultetet ved Imperial College i London i 2003. Prosjektet ser på brukereksponeringen og skal gå over mange år.
Et spesielt forhold, som er særlig relevant i kritikken mot TETRA, er at systemet går på full effekt 24 timer i døgnet, selv om det ikke er noen samtaler. Vanlige basestasjoner som for eksempel GSM - mobiltelefoni varierer i styrke avhengig av hvor mange brukere som er på samtidig.
Mange vil se systemets nytte for brannvesen, helsevesen og politiet, men hva med helserisikoen? Mange undersøkelser konkluderer med mulig helserisiko knyttet til vanlig mobiltelefoni, noe som igjen har bidratt til at britiske myndigheter har igangsatt et medisinsk forskningsprosjekt som tar sikte på lære mer om strålingsfaren fra TETRA, som vi vet lite om.
Det vil, etter min oppfatning, være i alles interesse at det etableres et "føre var"-prinsipp når det gjelder både fastsettelse av grenseverdier og plasseringer av basestasjoner, slik at ikke-brukere av systemet ikke utsettes for unødig strålingseksponering. Dette gjelder mennesker som ikke gis muligheter til å verne eller beskytte seg mot strålingen. En bolig er tross alt et sted hvor de fleste oppholder seg størstedelen av døgnet. Tilsvarende for skoler og barnehager. Det synes å være enighet om at barn og unger er mer utsatt for helserisiko enn eldre.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Hensikten med å bygge ut et radionett for nødetatene, er å kunne tilby folk effektiv hjelp fra brann, helsetjeneste og politi hvis det oppstår en brann, ulykke eller annen nødssituasjon. Da må det stå antenner i nærheten av der folk bor og oppholder seg for å kunne gi sikker radiodekning. Utbyggingen av nødnettet skjer innenfor retningslinjer som Statens strålevern og Post- og teletilsynet har etablert. Mastene må plasseres slik at de gir best mulig dekning, men samtidig skal det tas hensyn til føre var prinsippet og kravet om lavest mulig eksponering.

I henhold til strålevernforskriften skal anbefalingene fra den internasjonale strålevernkommisjonen for ikke-ioniserende stråling (ICNIRP (International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection) følges. Forskriften krever videre at all eksponering skal holdes så lavt som praktisk mulig, altså et ”føre var”-prinsipp. Statens strålevern anbefaler også en ”føre var”-tenkning, men setter ikke nye grenseverdier. Det innebærer at selv om nivåene allerede er lave, bør man redusere dem ytterligere, dersom det kan gjøres ved enkle tiltak.

Helsefare knyttet til elektromagnetiske felt er et område som også følges nøye av WHO. Det har vært forsket på biologiske effekter av eksponering for elektromagnetiske felt i mange tiår. Det foreligger et stort forskningsmateriale, og en gjennomgang av all forskning på dette området danner grunnlag for de grenseverdiene ICNIRP anbefalte i 1999. ICNIRP gjennomgår regelmessig ny forskning for eventuelt å vurdere revisjon av sine anbefalinger. I samarbeid med regjeringer og forskningsinstitutter verden over har det blitt satset mer enn 250 mill. dollar i forskning på mulige skadevirkninger av elektromagnetiske felt de siste 10 årene, uten at det har vært mulig å påvise helsefare knyttet til basestasjoner eller trådløse nett.

Ifølge Statens strålevern er de nordiske strålevernsmyndighetenes felles vurdering at det ikke finnes vitenskapelig belegg for at mobil telekommunikasjon forårsaker skadelige helseeffekter, verken fra basestasjoner for mobiltelefoni, TETRA eller andre trådløse installasjoner. Post- og teletilsynet har sammen med Strålevernet utført en del målinger ved basestasjoner for TETRA. Nivåene er langt under, og overalt lavere enn en tusendedel av grenseverdien.

For myndighetene er det viktig å forholde seg til godt dokumenterte forskningsresultater. Enkelte forskningsresultater fra 1970-årene viste at radiofrekvente felt med en moduleringsfrekvens på 16 Hz påvirket utstrømning av kalsium i hjerneceller og derfor kunne påvirke hjernefunksjonen. Dette har flere forskningsgrupper senere forsøkt å gjenta, uten å finne noen slik effekt.

TETRA benytter som vist til i spørsmålet, en lavere frekvens enn det vanlige mobilnettet, nemlig 400 MHz. Basestasjonene sender også signaler hele døgnet. Basestasjonene sender imidlertid ikke ut signaler med pulsfrekvens 17.6 Hz. Det er telefonene som benytter denne frekvensen, ikke basestasjonene. Problemstillingen er derfor ikke relevant for basestasjonene.

Antennene befinner seg høyt oppe i master, vanligvis over 30 meter, slik at ingen kommer inn i feltet rett foran en antenne. Feltet rett under antennen vil være lavt, både fordi man uansett befinner seg mer enn 30 meter fra antennen og fordi antennene ikke sender noe nedover. Nødnettets antenner utplasseres altså slik at eksponering av befolkningen skjer trygt innenfor anbefalte verdier. For å unngå å uroe folk, anbefales det at man søker å unngå å plassere antennene på skoler og barnehager, når det er praktisk mulig.

For øvrig er det vedtatt å nedsette en ekspertgruppe som blant annet skal se på forvaltningspraksis i forbindelse med høyfrekvente felt fra ulike kilder som trådløse nettverk og ulike andre basestasjoner. Denne gruppen vil gi en faglig risikovurdering som vil danne grunnlag for hvordan dette feltet skal forvaltes best mulig. Dette innebærer at ekspertgruppen også vil forholde seg til ”føre var”- problemstillingen, og komme med anbefalinger om hvordan dette skal forvaltes av Strålevernet.