Skriftlig spørsmål fra Odd Einar Dørum (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1150 (2008-2009)
Innlevert: 08.05.2009
Sendt: 08.05.2009
Besvart: 18.05.2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Odd Einar Dørum (V)

Spørsmål

Odd Einar Dørum (V): Mener statsråden at klageadgangen når det gjelder vurderingen av en mulig eksperimentell behandling i utlandet er god nok, og vil statsråden vurdere å sikre pasienter adgang til en fornyet medisinsk vurdering - en "second opinion" - når det gjelder slik behandling?

Begrunnelse

Medisinske fremskritt har gjort helsevesenet i stand til å behandle og helbrede stadig flere sykdommer. Likevel vil helsevesenet stadig stå overfor pasienter som ikke har utsikt til helbredelse, men bare kan tilbys lindrende eller potensielt livsforlengende behandling.
Flere kreftpasienter søker behandling i ytterkanten av det strengt vitenskapelig dokumenterte, både i Norge og ved private og i mange tilfeller, eksperimentelle klinikker i utlandet. For enkelte betyr dette forbedret livskvalitet og nytt håp om helbredelse. Selv om effekten av behandlingen ikke er dokumentert etter strenge vitenskapelige kriterier, kan den gi positive resultater for enkeltpasienter. Den psykiske styrken man tilegner seg ved å ta kontroll over eget liv, eller død, kan sannsynligvis være en helbredende faktor i seg selv.
Rammene for å bli tilbudt eksperimentell eller utprøvende behandling i utlandet er strenge, og finansieringsordningen for medikamentell behandling gjør at den enkelte lege og det enkelte sykehus må prioritere strengt hva pasienten kan få dekket av utgifter til medikamenter som ikke er ordinert av norsk helsevesen. En streng prioritering er nødvendig for å sikre at helsekroner brukes der de kommer mest til nytte.
Det er klageadgang på avgjørelser om finansiering av utprøvende behandling i utlandet. Klageprosedyren er av juridisk, forvaltningsmessig karakter, for å sikre at gjeldende bestemmelser er fulgt.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Før jeg svarer på de to konkrete spørsmålene representanten stiller, vil jeg gi en kort redegjørelse for gjeldende regelverk og systemet for søknads- og klagebehandling.

Regelverket for dekning av utgifter til behandling i utlandet.

For å ha rett til dekning av utgifter til behandling i utlandet, er det et vilkår at pasienten har rett til nødvendig helsehjelp, jf. pasientrettighetsloven § 2-1 annet ledd og prioriteringsforskriften § 2. Blant vilkårene for rett til nødvendig helsehjelp i Norge er at behandlingen har dokumentert nytte for pasienten, jf. prioriteringsforskriften § 2 første og tredje ledd. Eksperimentell og utprøvende behandling oppfyller ikke kravene til dokumentert nytte, og det foreligger derfor ikke rettskrav på slik ikke-dokumentert behandling, verken i Norge eller i utlandet. Helt unntaksvis kan det likevel gis rett til dekning til slik behandling i utlandet. Utprøvende og eksperimentell behandling er kjennetegnet ved at behandlingen ikke er etablert, og at den mangler tilstrekkelig dokumentasjon. Både prognoser og risiki er oftest for lite utredet.

Det følger av norsk helselovgivning at den helsehjelp som ytes i Norge skal være forsvarlig. Hensynet til pasientens sikkerhet står sentralt. På lik linje med behandling som ytes i Norge, er det krav om at helsehjelpen i utlandet må utføres forsvarlig av tjenesteyter i utlandet etter akseptert metode, jf. prioriteringsforskriften § 3 første ledd annet punktum. Det grunnleggende kravet om forsvarlighet i helseretten gjelder også for eksperimentell og utprøvende behandling. Det vises i den forbindelse til omtalen av forsvarlighetskravet i forarbeidene til helsepersonelloven - Ot.prp. nr. 13 (1998-99) punkt 4.2.6.3. Eksperimentell og utprøvende behandling, hvor kontrollerte studier som dokumenterer positive resultater og eventuelle bivirkninger av behandling mangler, vil i mange tilfeller måtte anses som uforsvarlig.

Søknads- og klagebehandling.

De regionale helseforetakene behandler i første instans søknader om dekning av utgifter til behandling i utlandet. I gjennomsnitt har om lag 70 prosent av søknadene om dekning av utgifter til behandling i utlandet blitt innvilget av de regionale helseforetakene. Klager over avslagsvedtak fattet av de regionale helseforetakene behandles i klageomgangen av Klagenemnda for behandling i utlandet.

Nemnda er et fritt og uavhengig domstolslignende forvaltningsorgan og har selvstendig avgjørelsesmyndighet. Nemnda er tverrfaglig sammensatt med juridisk og helsefaglig kompetanse. I saker hvor nemnda finner det nødvendig eller ønskelig av hensyn til sakens opplysning innhentes det også eksterne sakkyndige vurderinger - både fra Norge og fra utlandet.

I behandlingen av enkeltsaker har nemnda en faglig uavhengig stilling, og dette innebærer at Helse- og omsorgsdepartementet ikke skal gå inn og overprøve om organet har lagt en korrekt lovforståelse til grunn i den enkelte sak. Søkernes rettssikkerhet er søkt ivaretatt gjennom det klagesystem som er etablert i ordningen. Saker som behandles av RHFene kan påklages til Klagenemnda, og nemndas vedtak kan i sin tur prøves for domstolene.

Jeg er opptatt av at ordningen fungerer etter intensjonene, og departementet følger derfor nøye opplysninger som kan si noe om kvaliteten på saksbehandling og saksbehandlingstiden i ordningen. Utviklingen i nemndas omgjøringsprosent, utfallet av saker prøvet for domstolene og utviklingen i gjennomsnittlig saksbehandlingstid er blant de indikatorer som følges løpende.

Spørsmålene.

Når det gjelder spørsmålet om klageadgangen for eksperimentell behandling i utlandet er god nok, så er mitt inntrykk at Klagenemnda for behandling i utlandet gjør en viktig jobb. I en tid hvor det stadig blir tilbud om nye former for behandling og nye medisiner, er prioritering krevende. Jeg viser her til at Helsedirektoratet nedlegger et stort arbeid i utviklingen av prioriteringsveiledere. Klagenemnda for behandling i utlandet er satt til å forvalte et regelverk på et krevende område, og det er klart at nemndas avgjørelser har stor betydning for den enkelte søker. Jeg er derfor opptatt av at nemnda har strenge krav til faglig kvalitet og rask saksavvikling. Ordningen vurderes kontinuerlig, bl.a. i forhold til utvikling i saksbehandlingstider, omgjøringsprosent og utfall av domstolsprøving av nemndas vedtak.

Når det gjelder spørsmålet om adgangen til å få en fornyet vurdering (second opinion)når det gjelder behandling i utlandet, så må jeg vise til at søknadene om dekning av utgifter til behandling i utlandet går gjennom en toinstansbehandling med helsefaglige vurderinger både i det regionale helseforetak og i nemnda, at nemnda i sin utredning av klagesakene kan innhente uttalelser fra eksterne sakkyndige fra inn- og utland, og at nemnda selv har medlemmer med medisinsk kompetanse.

Utover dette er jeg enig med representanten Dørum i at dette er saker som betyr svært mye for den enkelte pasient. Det er derfor viktig at det ikke går prestige i å beholde systemet uforandret. Jeg vil derfor fortløpende være lyttende til forslag til endringer.