Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:10 (2009-2010)
Innlevert: 09.10.2009
Sendt: 12.10.2009
Besvart: 19.10.2009 av nærings- og handelsminister Sylvia Brustad

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): Sysselsettingssituasjonen for skipsbyggingsnæringen og leverandørindustrien til offshoresektoren er på full fart nedover. 7 av 10 vil miste jobben i leverandørindustrien før neste sommer sier fagsjef Runar Rugtvedt i Norsk Industri til Teknisk Ukeblad, og situasjonen i skipsbygging er tilsvarende.
Hva er statsrådens vurdering av situasjonen, og hvilke tiltak tenker hun seg å sette inn for å motvirke denne utviklingen?

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Den maritime industrien i Norge har hatt en god ordresituasjon og en betydelig vekst de senere år. Finanskrisen og den internasjonale konjunkturnedgangen har imidlertid utløst en krevende situasjon skipsbyggingsnæringen og leverandørindustrien. Det kommer nå svært få nye bestillinger og ordrebøkene er i ferd med å tømmes. Dette illustreres av tall fra Norsk Industri som viser at ordreboken til norske skipsverft nå er på 120 skip. Av disse leveres 42 skip i 2009, 59 leveres i 2010, 18 leveres i 2011 og ett i 2012. Ordreinngangen var rekordstor i 2006 og 2007 med hhv 111 og 67 skip. I 2008 var det 31 kontraheringer og hittil i 2009 er det bestilt bare 15 skip, hvorav kun 6 har sikker finansiering.

I skipsfartsnæringen fører svak inntjening og lave fraktrater til at skip legges i opplag. Norske rederier har nå om lag 45 skip i opplag, hovedsakelig lasteskip.

Rederier er i denne situasjonen tilbakeholdne med å bestille nye skip, og finansieringsinstitusjonene stiller strengere krav til å finansiere nye prosjekter. Dette har ført til svært lav ordreinngang ved verftene. Det rapporteres også om at ordre kanselleres ved verft både i Norge og utlandet. Dette får også konsekvenser for norske utstyrsleverandører.

Offshore leverandørindustrien har de siste årene bygd opp store ordrereserver. Det er imidlertid tegn som tyder på at tilfanget av nye kontrakter har falt. Årsakene er delvis de direkte virkningene av finansuroen på verdensbasis, med vanskeligere finansieringssituasjon for selskapene og generelt sett lavere etterspørsel. Det kraftige fallet i oljeprisen fra toppen våren 2008 har skapt mer usikkerhet for nyinvesteringer. Flere prosjekter har blitt utsatt eller stoppet. Ordrereservene betyr at de fleste leverandørbedriftene kan holde et høyt aktivitetsnivå ut 2009 og noe inn i 2010. Det synes som om utfordringene til leverandørindustrien til offshoresektoren vil bli størst på mellomlang sikt, det vil si fra 2010.

Regjeringen har gjennom ulike målrettede tiltak satt inn massive tiltak for å dempe virkningene av finanskrisen og den internasjonale konjunktursituasjonen. Først og fremst har det vært viktig å bidra til å bygge opp under tilliten i kapitalmarkedet. Dette har skjedd gjennom de to bankpakkene og økning av rammene i tiltak i forhold til Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK), Eksportfinans og Innovasjon Norge. .

Regjeringen har inngått en avtale om statlige lån til Eksportfinans og stilt til disposisjon en låneadgang for Eksportfinans på 30 mrd. kroner i 2009. Dette sikrer Eksportfinans fortsatt utlånskapasitet. Dessuten ble det i februar 2009 åpnet for at Eksportfinans kan benytte lån under avtalen med staten også til å finansiere markedslån for allerede inngåtte eksportkontrakter, deriblant for norske skipsverft og annen maritim industri. Innovasjon Norges lånerammer og bevilgningen til forsknings og utviklingskontrakter er økt i 2009. Regjeringen foreslår en fortsatt sterk satsing på disse ordningene i statsbudsjettet for 2010.

Gjennom regjeringens maritime strategi som ble lagt frem i oktober 2007, er det lagt til rette for en målrettet satsing på de maritime næringene. Strategien inneholder 53 konkrete tiltak som er gjennomført, herunder en forbedret nettolønnsordning og en ny rederiskatteordning. Stortinget har som del av oppfølgingen av strategien bevilget 100 mill kroner ekstra både i 2008 og 2009 til kompetanse, forskning og innovasjon med miljøprofil innen denne sektoren. Regjeringen foreslår å videreføre dette i samme omfang i budsjettet for 2010.

I rederiskattordningen er reglene for miljøfond endret slik at dette kan inngå som del av rederienes egenkapital. I forbindelse med budsjettet for 2010 har regjeringen fremmet forslag om skattefritak for gevinst og tap på valutasikringsavtaler innenfor rederiskatteordningen. Begge disse endringene vil styrke rederienes mulighet til å finansiere bygging ved norske verft.

I budsjettet for 2010 foreslår regjeringen også å styrke bevilgningene til MAROFF-programmet under Norges Forskningsråd med 11 mill kroner fra 119,1 til 130,1 mill kroner. Dessuten videreføres ordningen i Innovasjon Norge for miljøprosjekt i de maritime næringene og utvikling av nærskipsfartsflåten. Dette er viktige og fremtidsrettede tiltak og satsinger for en sektor som har blitt hardt rammet av finanskrisen. Tiltak i den maritime strategien vil bidra til å styrke innovasjonen i hele den maritime klyngen, fra verft og utstyrsleverandører til skipsfart og maritime tjenesteyting. Dette vil gi grunnlag for høyere verdiskaping og en mer miljøvennlig flåte.

I den alvorlige situasjonen mange bedrifter og arbeidstagere nå står overfor er det viktig å redusere faren for nedleggelse av levedyktige bedrifter som følge av kortsiktig svekket etterspørsel. Regjeringen har derfor ved mer fleksible permitteringsregler gjort det enklere å fordele permitteringer på flere arbeidstakere og over lengre tidsrom. Flere permitterte har fått rett til dagpenger ved at kravet til permitteringsgrad er senket fra 50 til 40 pst. Videre er det gjort mulig med avbrudd på opp til seks uker i en permitteringsperiode pga. arbeid, før det stilles krav om ny permittering, mot fire uker tidligere. De siste endringene trådte i kraft 01.07.2009, og kom i tillegg til at maksimal permitteringsperiode ble forlenget fra 30 til 52 uker fra 01.02.2009, og at antall lønnspliktdager ved permitteringer på minst 40 pst. ble redusert fra ti til fem dager fra 01.04.2009.

Som et ytterligere tiltak for å avhjelpe den alvorlige situasjonen enkelte bedrifter har kommet i, besluttet regjeringen i september i år å gjøre det lettere å få støtte til bedriftsintern opplæring. Tiltaket vil styrke kompetansen og opplæringsmulighetene til ansatte i bedrifter som er rammet av nedgangskonjunkturen. Regelverket endres nå slik at også bedrifter som blir rammet av markedssvikt på grunn av konjunkturmessige forhold, kan innvilges støtte. Varigheten av støtten kan også i særlige tilfeller bli utvidet fra inntil 13 uker til inntil 26 uker. Bruken av bedriftsintern opplæring har allerede økt merkbart i 2009. De endringene i regelverket som regjeringen nå gjennomfører, vil styrke bruken og dermed hjelpe flere bedrifter også innen maritim virksomhet.

Samtidig er det viktig å være tilbakeholdne med støtteordninger overfor næringer og bedrifter som vil kunne motvirke nødvendig omstilling. Vi må stimulere kompetanse, forskning og innovasjon for derved å sikre at norsk næringsliv kommer styrket ut av krisen. Den økonomiske krisen understreker betydningen av å skape og videreutvikle bedrifter. Når arbeidsplasser går tapt og virksomheter blir lagt ned, må nye skapes.

Regjeringen er derfor opptatt av å motvirke internasjonal subsidiekonkurranse og proteksjonisme. Skipsfart og verftsindustrien må i størst mulig grad skal ha like og rettferdige konkurransevilkår. Dette er spesielt viktig når det er lavkonjunktur i verdensøkonomien.

På denne bakgrunn har vi fra norsk side advart mot at det i andre europeiske land planlegges støtte til enkeltbedrifter på det maritime området. Slike ordninger vil virke konkurransevridende, utløse et meget uheldig subsidiekappløp mellom de europeiske land og forhindre naturlig omstilling og markedstilpasning. For å unngå dette har vi særskilt understreket betydningen av å overholde spillereglene for støtteordninger, slik disse er nedfelt i EØS/EU regelverket for statsstøtte.

En sentral og overordnet målsetting i regjeringens arbeid er å ta vare på og videreutvikle kompetanse og stimulere innovasjon. Regjeringen følger derfor nøye med på utviklingen for skipsverftene og leverandørindustrien til offshorevirksomheten. I dette arbeidet har vi en nær dialog med bransjeorganisasjonene og vil fortløpende vurdere behovet for tilpassede tiltak.