Christian Tybring-Gjedde (FrP): I 2008 tapte SPU 633 milliarder kroner. I årsrapporten for samme året ble det opplyst om at SPU hadde 217 ansatte fordelt på kontorer i Oslo, London, Shanghai og New York. I Aftenposten 29. januar står det å lese at SPU i dag har 257 ansatte. Tidligere er det opplyst at NBIM i tillegg til de fast ansatte sysselsetter omlag 400 årsverk på engasjementsbasis.
Hva skyldes denne rekordstore økningen i antall ansatte fra 2008 til 2009, og hvor mange av NBIMs 257 + 400 driver direkte eller indirekte med aktiv forvaltning?
Begrunnelse
Antall ansatte i NBIM inkludert mennesker ansatt på engasjementsbasis (oppdrag) har økt voldsomt de siste årene. Og selv i kriseåret 2008 økte NBIM antall ansatte med 40 personer. Mens andre bedrifter som leverer svake resultater ser seg nødt til å redusere driftskostnadene, valgte altså NBIM motsatt strategi. En strategi som finansieres av det norske folks inntekter fra olje og gassvirksomhet. Eller nordmenns fremtidige pensjoner for å bruke regjeringens egen terminologi. NBIM sysselsetter i dag 257 mennesker samtidig som NBIM har ca 400 årsverk på engasjement. NBIM er med andre ord en av Norges raskest voksende "bedrifter". Denne enorme veksten skjer uten at regjeringen har en bevisst strategi om å etablere Oslo som et finanssentrum (verken i Norden eller Europa). Faktisk er det slik at regjeringen har argumentert sterkt i mot en slik strategi. Regjeringen lar uansett antall ansatte i NBIM vokse uten begrensning. Regjeringens manglende styring med NBIMs forvaltning av SPU innebærer at mange av de mest attraktive og ofte best betalte oppgavene overlates til eksterne tjenesteleverandører (utlendinger som engasjeres på engasjementsbasis), mens NBIMs ansatte i Oslo i stor grad foretar kontrollfunksjonene, inkludert system- og beslutningsstøtte.