Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:631 (2009-2010)
Innlevert: 08.02.2010
Sendt: 08.02.2010
Besvart: 12.02.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Norges Bank har de siste årene hatt et mål om å skape en årlig meravkastning i den aktive forvaltningen på 0,25 prosentpoeng.
Er dette målet før eller etter kostnader?

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Norges Banks målsetting er å oppnå en årlig netto verdiskaping på 0,25 prosent over rullerende treårsperioder. Dette er blant annet omtalt i Norges Banks årsrapport om SPU for 2006 og i Norges Bank brev av 23. desember 2009.

Bankens målsetting er knyttet til begrepet netto verdiskaping, dvs. oppnådd meravkastning etter fradrag for kostnader. I bankens rapportering av kostnader vises ikke bare de rapporterte driftskostnadene, men også andre kostnader som knytter seg til det å være en internasjonal forvalter med store endringer i sammensetningen av porteføljen. Begrepet netto verdiskaping er omtalt i flere av bankens rapporter, senest i årsrapporten for 2007 side 18:

”Brutto meravkastning er sammenlignbar med meravkastningen andre forvaltere rapporterer. Den gir imidlertid ikke uttrykk for Norges Banks netto bidrag til forvaltningsresultatet. Fondet kunne ha vært forvaltet passivt, med en portefølje som hele tiden var svært lik referanseporteføljen. Norges Bank har i stedet valgt å drive aktiv forvaltning. Det gir høyere kostnader, men også høyere forventet avkastning.

Verdiskapingen ved aktiv forvaltning er et estimat for hvilket netto bidrag dette valget har gitt til fondets avkastning i 2007. Estimert netto verdiskaping ved aktiv forvaltning er vist i tabell 3-7. […]Utgangspunktet er fondets brutto meravkastning.”

Netto verdiskaping kan defineres som differansen mellom kostnadene ved den faktiske forvaltningen av fondet og kostnadene ved en tenkt indeksnær eller passiv forvaltning. I tabell 3-7 i bankens årsrapport for 2007 er det gjort fire justeringer som angir forskjellen mellom de to begrepene:

- Ved passiv indeksering påløper transaksjonskostnader når innholdet av verdipapirer i referanseporteføljen endres.

- Finansdepartementet tilfører årlig store midler. Samtidig er fondets investeringer vesentlig endret de siste årene, gjennom økt aksjeandel, inkludering av småselskaper og fremvoksende markeder i referanseporteføljen, flere uttrekk av selskaper, etc. Dette medfører også løpende transaksjonskostnader.

- Ved passiv indeksering av porteføljen ville driftskostnader i forvaltningen vært noe lavere.

- Ved en mer passiv indeksering av porteføljen ville fondet trolig hatt noen utlånsinntekter fra verdipapirene i porteføljen.

Banken viste i årsrapporten for 2007 at disse fire elementene nær utliknet hverandre, slik at brutto meravkastning og netto verdiskaping dette året var tilnærmet identiske. Flere av disse kostnadsstørrelsene vil, foruten å variere over tid, også være preget av anslag. Endringene som har vært gjennomført i strategien de senere årene vil kunne påvirke disse størrelsene, og dermed også forskjellen mellom brutto og netto verdiskaping. Blant annet har fondets referanseindeks blitt mer omfattende siden 2007, aksjeandelen er høyere (aksjeforvaltning koster mer enn obligasjonsforvaltning), og obligasjonsmarkedene har vist seg langt mindre likvide enn antatt for noen år siden, noe som innebærer at passiv obligasjonsforvaltning koster mer enn tidligere anslått.