Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:818 (2009-2010)
Innlevert: 10.03.2010
Sendt: 10.03.2010
Besvart: 22.03.2010 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): Rutinene i Brønnøysundregistrene har vist seg ikke å være tilstrekkelige til å hindre at uvedkommende kan "stjele" selskaper ved å sende inn falske opplysninger om eierskifter for deretter å påføre de egentlige eierne store økonomiske tap. Statsråden har tidligere valgt en passiv holdning til problemet.
Vil statsråden nå ta et initiativ for å gjennomføre en ordning lik den engelske slik at selskaper ved sin registrering selv kan velge at alle endringer i styret og adresser må skje elektronisk og ved bruk av ID-koder?

Begrunnelse

Vi har i Norge de siste par årene sett flere eksempler på tyverier av selskaper ved at man sender inn fiktive generalforsamlingsprotokoller til Brønnøysundsregistrene, får utstedt ny firmaattest for deretter å ta kontrollen over selskapets aktiva og/eller kredittmuligheter. Dette har påført tidligere eiere betydelige tap og ikke minst henvist disse til en ørkenvandring i forhold til offentlige myndigheter både når det gjelder eventuelle erstatningsmuligheter fra Brønnøysundregistrene og for å få politimyndighetene til å prioritere slike saker.
Det er utvilsomt at dette er en internasjonal trend som vil øke også i Norge. I England har man sett opp mot 100 slike tyverier årlig. Derfor har man i UK innført en mulighet for eiere av bedrifter til å velge at endringer i styresammensetninger og andre vitale forhold ved bedriften som forretningsadresse m.v. må endres elektronisk og ved bruk av særskilte identifikasjonskoder omtrent på samme måte som bedrifters årsregnskaper i Norge nå bekreftes via koder i Alt-Inn-systemet.
Statsråden har tidligere uttalt i forbindelse med disse sakene bl.a. Troll-Travel-saken fra Bergen at han er engstelig for økt byråkrati hvis man skal lukke alle muligheter for den type identitetstyveri som har foregått. Det er vanskelig å se for seg at dette kan bli særlig tyngende for norske bedrifter når det er en frivillig ordning man kan velge, og det finnes allerede kjente, benyttede identifikasjonssystemer. Det tyngende i historiene om både Troll-Travel- og og Bygg- og Bolig-saken som har vært de mest offentlig kjente, er situasjonen som de opprinnelige eierne blir satt i på grunn av svikten i de offentlige systemer.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: I brev av 10. februar i år mottok jeg et spørsmål fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl, som tok opp den samme problemstillingen.

Som jeg svarte til representanten Dahl er selskapstyveri en svært sjelden foreteelse i Norge, og det har vært registrert få tilfeller av dette i Foretaksregisteret. Det kan imidlertid være alvorlig og få betydelige negative konsekvenser for selskaper og eierne av selskaper som utsettes for slike tyverier. Det tas derfor på alvor fra myndighetenes side, og Brønnøysundregistrene har iverksatt tiltak mot såkalte selskapstyverier. Det ble innført nye rutiner for varsling i fjor høst. Det registrerte styret i et selskap blir varslet dersom det meldes om omfattende endringer i selskapet, eksempelvis at hele styret er endret i tillegg til at forretningsadresse eller postadresse endres. Dette vil gjøre det vanskelig å få registrert en ulovlig overtakelse av et selskap.

I praksis er det imidlertid bortimot umulig å ha et kontrollsystem som kan avsløre og utelukke absolutt enhver innsendelse av opplysninger på grunnlag av straffbare handlinger. Registersystemene hos Brønnøysundregistrene er bygget opp rundt balansegangen mellom registerførers kontroll av selskapsopplysninger og effektive registersystemer med rimelige saksbehandlingstider for næringslivet. Denne balansegangen må vurderes løpende opp mot de utfordringer som til enhver tid måtte oppstå.

Elektronisk innsendelse av meldinger til Foretaksregisteret vil vanskeliggjøre selskapstyverier fordi innmelding krever bruk av en elektronisk identifikasjon, som utenforstående ikke har tilgang til. Tiltak for å få selskapene til å benytte innrapportering av opplysninger via elektroniske meldinger vil derfor kunne være effektivt for å vanskeliggjøre selskapstyverier, og selskapene bør derfor benytte seg av muligheten de faktisk har til å sende inn meldinger elektronisk.

Den elektroniske innmeldingen har økt de senere årene, og det arbeides kontinuerlig med å utvikle elektroniske tjenester som skal erstatte papirbasert kommunikasjon mellom næringslivet og offentlig sektor. I dag kommer 45 % av meldingene til Foretaksregisteret inn elektronisk fra selskapene. Det har vært på høring et forslag om forenkling av underskriftskrav ved innsendelse av elektroniske meldinger.

Om det kan bli aktuelt på et senere tidspunkt å kreve at innmelding av opplysninger til Foretaksregisteret kun skal skje elektronisk, vil jeg ikke utelukke. Utviklingen går raskt, og satsingen på Altinn som kanal for elektronisk kommunikasjon mellom næringslivet og det offentlige åpner på sikt for slike muligheter.