Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:1095 (2009-2010)
Innlevert: 27.04.2010
Sendt: 28.04.2010
Besvart: 03.05.2010 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Det vises til svar på spørsmål. nr. 810 av 09.03.2010 om metodene som skal gi tette skott mellom hav og kyst. Det svares ikke på hvor kvotene omtalt i spørsmålet har tatt vegen.
Kan statsråden redegjøre for hvor mange tonn som er fordelt år for år på bakgrunn av strukturering, herunder totalt for kystringnot og for SUK, samt redegjøre for hvor mye mer fisk de ulike gruppene fikk til fordeling pga. strukturordningen år for år og før endringer i totalkvotene og overreguleringsgraden tas hensyn til?

Begrunnelse

Det vises til Dokument nr. 15:810 (2009-2010), hvor Statsråd Lisbeth Berg-Hansen på spørsmål fra undertegnede, svarer på spørsmål knyttet til skottene mellom hav- og kystflåten. I Svaret sies det blant annet:

"Det er valgt noen ulike tekniske mekanismer i ulike fiskerier, men prinsippet om at strukturgevinsten skal forbli i den enkelte fartøygruppe er i alle tilfeller ivaretatt."

Det vises til to systemer for beregning.

Det sies videre:

"For å kunne "se" effekten av struktureringen når man bare se hen til hvilke fartøy - eller maksimalkvote det enkelte fartøy blir tildelt, må man imidlertid ta hensyn til endringer i totalkvotene og endringer i overreguleringsgraden for den enkelte fartøygruppe fra år til år."

I Fiskeribladet Fiskaren 26. april ser vi som eksempel en sak hvor fiskeridirektør Maråk omtaler den såkalte knoppskytingen i autolineflåten for en skandale.
Bakgrunnen for uttalelsen er at:

"Disse utstrukturerte autolinerne som nå tas i bruk, fisker på kystkvoter av torsk og hyse, og må anses å være kystfiskefartøy, ikke en del av den havgående konvensjonelle flåten."

Spørsmålet er relevant fordi Stortinget har lagt til grunn den "tette skotts politikk" mellom hav og kyst.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Jeg kan forsikre representanten Røbekk Nørve om at kvotene som ble omtalt i mitt svar på spørsmål nr. 810 til skriftlig besvarelse ikke har kommet på avveier. Jeg har også forståelse for at dette kan virke som en komplisert problemstilling.

Gjennom strukturkvoteordningen kan fartøy innad i en gruppe slå sammen sine kvoter mot at det kvoteavgivende fartøy må forlate fisket. I kystfartøygruppene er det slik at 20 % av de strukturerte kvotene blir avkortet, og avkortingen blir fordelt ut på alle gjenværende fartøy i fartøygruppen. Strukturordningene skal ikke påvirke fordelingsnøklene mellom gruppene, og strukturgevinsten forblir i den enkelte reguleringsgruppe. Dermed vil gruppens totale kvoteandel forbli uforandret ved strukturering, og de ulike gruppene får ikke tildelt mer fisk som følge av strukturering.

Innad i den enkelte fartøygruppe fører strukturering til en endring i fordelingen av kvoter mellom fartøyene. Ved en strukturering mellom to fartøy mottar det ene fartøyet 80 % av det kvoteavgivende fartøyets kvotefaktorer. Så blir de resterende 20 % fordelt ut over alle gjenværende fartøy i gruppen. Resultatet er at alle gjenværende fartøy får økt sin basiskvote.

I reguleringsgruppen kystnotfisket etter NVG-sild var det per 31. desember 2009 tildelt 2538,4 strukturkvoter og 3875,8 ordinære kvoter, som gir et samlet kvotegrunnlag på 6414,2 kvotefaktorer. Strukturkvotene utgjør 39,6 % av dette kvotegrunnlaget. Av gruppekvoten i kystnotfisket etter NVG-sild er således 9,9 %, kvoter som har blitt tilført samtlige gjenværende fartøy gjennom avkortingsmekanismen i strukturkvoteordningen. Dette tilsvarer 20 % av det kvotergrunnlaget som har blitt strukturert, ettersom kun 80 % av kvoten føres videre som strukturkvote mens 20 % går tilbake til samtlige gjenværende fartøy.

I kystnotfisket etter makrell er 8,1 % av det samlede kvotegrunnlaget tilført gjenværende fartøy via avkortingen, og for SUK-gruppen i fisket etter makrell er tilsvarende tall 3,1 %. Bakgrunnen for forskjellen mellom gruppene er struktureringsgraden, altså hvor mange fartøy som har benyttet seg av strukturkvoteordningen.

Uavhengig av hvilken modell som benyttes når kvantum avkortes fra strukturkvotene, så vil hvert fartøy i gruppen få en like stor prosentvis økning i sin basiskvote. Dette betyr at hvert fartøy som deltar i gruppen kystnotfisket etter NVG-sild, kystnotfisket etter makrell og SUK-gruppen i fisket etter makrell gjennom avkortingsmekanismen i strukturkvoteordningen har fått økt sin basiskvote med henholdsvis 9,9 %, 8,1 % og 3,1 %. Dette gir den mengden fisk hvert fartøy har fått tildelt i tillegg til sin basiskvote som følge av strukturering. Fartøy som faktisk har benyttet strukturkvoteordningen har i tillegg også fått strukturkvoten som tillegg på sin fartøykvote.

Hvor mange tonn dette utgjør for det enkelte fartøy vil være avhengig av det enkelte fartøyets kvotefaktor, og størrelsen på totalkvotene for de ulike fiskeslagene. Disse blir fastsatt gjennom årlige kyststatsforhandlinger, og varierer fra år til år.