Skriftlig spørsmål fra Frank Bakke-Jensen (H) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:1113 (2009-2010)
Innlevert: 28.04.2010
Sendt: 29.04.2010
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 06.05.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Frank Bakke-Jensen (H)

Spørsmål

Frank Bakke-Jensen (H): Kan statsråden redegjøre for om det er en differanse mellom det selvstendig næringsdrivende og arbeidstakere betaler i skatt, sett i forhold til det de har av rettigheter; og i tilfelle redegjøre for differansen både som en totalsum for gruppen, samt som et gjennomsnittlig kronebeløp for en gjennomsnittlig selvstendig næringsdrivende?

Begrunnelse

På oppdrag fra Høyre har Stortingets utredningsseksjon redegjort for selvstendig næringsdrivendes rettigheter.
Selvstendig næringsdrivende har ikke rett til omsorgspenger under fravær fra arbeidet når barnet er sykt eller den som har det daglige barnetilsynet er sykt.
Selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger fra 17. sykedag, og sykepengene utgjør 65 prosent av sykepengegrunnlaget.
Pleiepenger ytes etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, dvs. at selvstendig næringsdrivende får en dekningsgrad på 65 prosent.
Selvstendig næringsdrivende er ikke obligatorisk yrkesskadedekket.
AFP gjelder ikke for selvstendig næringsdrivende.
Utredningsseksjonen har også redegjort for skatteforpliktelsene for hhv. selvstendig næringsdrivende og ansatte.
Fra utredningsseksjonens redegjørelse:

"Lønntakere fikk i 2007 utliknet kr. 114 500 i skatt i gjennomsnitt, mens det tilsvarende tallet for selvstendig næringsdrivende var på kr. 189 700. I gjennomsnitt fikk altså en selvstendig næringsdrivende utliknet kr. 75 200, eller 66 prosent høyere skatt enn lønnstakere."

(...)

"Når man sammenligner skattenivået mellom lønnstakere og selvstendig næringsdrivende, er det vanlig å ta med arbeidsgiveravgiften i beregningene. I 2007 ble det i følge St. meld. nr. 3 (2007-2008) Statsrekneskapen for 2007, innbetalt 109 990 mill. kroner i arbeidsgiveravgift, dvs. kr. 54 200 per lønnstaker i gjennomsnitt. Tar man hensyn til arbeidsgiveravgiften, blir den totale skatten for lønnstakere på 342 139 mill. kroner for 2007, dvs. kr. 168 700 i gjennomsnitt per lønnstaker. Dette innebærer at selvstendig næringsdrivende i 2007 i gjennomsnitt betalte kr. 21 000, eller 12 prosent mer i skatt enn den gjennomsnittlige lønnstaker."

(...)

"Gjennomsnittlig bruttoinntekt for selvstendige næringsdrivende var på kr. 580 000, mens gjennomsnittlig bruttoinntekt for lønnstakere var på kr. 421 800 i skattestatistikken for 2007. Det er nedenfor gjort en enkel beregning av hvordan denne inntektsforskjellen mellom de to gruppene av yrkesaktive slår ut på skattenivåene."

(...)

"Basert på forutsetningene ovenfor, ville en selvstendig næringsdrivende med en bruttoinntekt på kr. 476 000, betalt kr. 160 600 i skatt for 2007. Dette er kr. 8100, eller 5 prosent lavere enn en lønnsmottaker med samme bruttoinntekt hensyntatt arbeidsgiveravgift, ville ha betalt."

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Det er av flere årsaker komplisert å sammenligne skattebyrden for selvstendig næringsdrivende med skattebyrden for arbeidstakere.

Selvstendig næringsdrivende har som regel inntekt fra både kapital og arbeidsinnsats fra næringsvirksomheten. Avkastning som ligger innenfor risikofri avkastning av skattemessig verdsatt kapital i virksomheten, beskattes kun som alminnelig inntekt (sats på 28 pst.), og dermed lavere enn lønnsmottakeres inntekt. Inntekt utover dette skattlegges som personinntekt. Har virksomheten ansatte, vil innehaveren i tillegg få 15 pst. lønnsfradrag ved beregning av personinntekt, og inntekten kan dermed være høyere enn risikofri avkastning og likevel bli beskattet bare som alminnelig inntekt.

Hvis den selvstendig næringsdrivende ikke har andre næringsinntekter enn fra egen arbeidsinnsats, vil den samlede skattebelastningen for enkeltpersonforetaket (i sone I for arbeidsgiveravgift) være lavere enn for lønnsmottakere på inntekter fra i overkant av 80 000 kroner og høyere, når en tar hensyn til at arbeidsgiveravgiften er en skatt på arbeidsinnsats. Generelt betaler selvstendig næringsdrivende mindre trygdeavgift enn det som samlet betales i trygdeavgift og (gjennomsnittlig) arbeidsgiveravgift for en arbeidstaker. Gjennomsnittlig arbeidsgiveravgift for hele landet er om lag 13 pst. Trygdeavgiften for lønnstakere er 7,8 pst.. Trygdeavgiften for næringsinntekt er 11 pst. (7,8 pst. innenfor primærnæringene). Maksimal, effektiv marginal skattesats for lønnsinntekt inkl. arbeidsgiveravgift er 54,3 pst., mens den samme skattesatsen for næringsinntekt er 51 pst. (47,8 pst. for primærnæringsinntekt).

På den annen side gir lønnsarbeid bedre sosiale ytelser enn beregnet personinntekt fra enkeltpersonforetak. Mange av disse rettighetene er imidlertid identiske for lønnsmottakere og selvstendig næringsdrivende. Fødsels- og adopsjonsrettighetene for selvstendig næringsdrivende ble forbedret fra 2008. Samtidig ble trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende utenom primærnæringene økt med 0,3 prosentpoeng. Et ønske om bedre sosiale ytelser for selvstendig næringsdrivende må avveies mot hensynet til å ikke pålegge obligatoriske utgiftsøkninger for denne gruppen, til erstatning for dagens frivillige tilleggsforsikringer på noen områder.

Næringsdrivendes tilknytning til arbeidslivet er forskjellig fra ansattes. For eksempel vil den enkelte arbeidstaker ofte ha begrenset innflytelse over oppsigelse og tap av ansettelsesforhold. Tilsvarende gjelder ikke for selvstendig næringsdrivende i samme grad ved avvikling eller nedleggelse av virksomheter. Spørsmålet om dagpenger for enkeltpersonforetak bør ses i lys av dette.

Ved lave inntekter kan skattebelastningen som nevnt være lavere for lønnsmottakere enn for selvstendig næringsdrivende. Dette har sammenheng med at lønnsmottakere, i motsetning til selvstendig næringsdrivende, får minstefradrag. Mange som driver enkeltpersonforetak er imidlertid samtidig lønnsmottakere, og får dermed også minstefradrag. Anslagsvis 35 pst. av eierne av enkeltpersonforetak fikk maksimalt minstefradrag i andre typer inntekt i 2007. Gjennomsnittlig minstefradrag for alle selvstendig næringsdrivende var 38 400 kroner, mens gjennomsnittet for dem som har hovedinntekten sin fra selvstendig næringsvirksomhet (og som ble definert som yrkesaktive), var 16 000 kroner i 2007.

Et eventuelt minstefradrag eller næringsfradrag for enkeltpersonforetak ville ikke uten videre gi likebehandling med lønnsmottakere. Til forskjell fra lønnsmottakere får enkeltpersonforetak fradrag for kostnader i næringsinntekten også ved beregning av personinntekt. Det betyr at skatteverdien utgjør inntil 51 pst. av fradragene. Minstefradraget for lønnsmottakere og pensjonister gis derimot bare i alminnelig inntekt, som ilegges 28 pst. skatt.

I begrunnelsen for spørsmålet er det gjort et forsøk på å kvantifisere forskjellen i skattebyrde mellom selvstendig næringsdrivende og arbeidstakere. Heller ikke dette er uten videre enkelt, og særlig ikke når en skal se det i sammenheng med hvilke sosiale ytelser de to gruppene mottar. Skattyterne er ofte ikke rene selvstendig næringsdrivende, arbeidstakere eller pensjonister. Eksempelvis var det 183 000 skattytere som hadde inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet som biinntekt i 2008, mens det til sammenligning bare var 144 000 som hadde slik inntekt som hovedinntekt. Når mange skattytere har både lønnsinntekt og næringsinntekt, blir det også feil å fordele arbeidsgiveravgiften bare på de skattyterne som er kategorisert som lønnstakere, slik det synes å ha blitt gjort i teksten det refereres til i begrunnelsen. Dessuten vil skatten for både selvstendig næringsdrivende og arbeidstakere være basert på inntekter, herunder kapitalinntekter, fradrag og formue som ikke har sammenheng med deres yrkesaktivitet. Skatten har også et progressivt element ut fra fordelingshensyn og betraktninger om skatteevne, og dette vil kunne påvirke skatten for grupper med ulik gjennomsnittsinntekt og spredning i inntekt.