Skriftlig spørsmål fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:1392 (2009-2010)
Innlevert: 09.06.2010
Sendt: 10.06.2010
Besvart: 21.06.2010 av justisminister Knut Storberget

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)

Spørsmål

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Hva er de totale kostnader for justissektoren å ikraftsette straffeloven av 2005?

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: De økonomiske og administrative konsekvensene av å ikraftsette straffeloven 20. mai 2005 nr. 28, som for eksempel utgifter til opplæring av ansatte i politiet, påtalemyndigheten og domstolene, er behandlet i odelstingsproposisjonene som inneholdt forslag til de ulike deler av loven, se hhv. Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) s. 392 flg., Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) s. 266 flg. og Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) s. 394 flg. Som det fremgår av Ot.prp. nr. 22 (2008-2009), dreier det seg om foreløpige anslag, og som jeg kommer tilbake til nedenfor, er det igangsatt arbeid for å spesifisere og konkretisere kostnadene.

Som det fremgår av proposisjonene, er det nødvendig med omfattende forberedelser før loven kan settes i kraft. Det mest ressurskrevende er utvilsomt fornyingen av politiets straffesakssystemer, slik det går frem av Ot.prp. nr. 22 (2008-2009). Dette er reelt sett ikke primært en konsekvens av å innføre straffeloven 2005, ettersom det under enhver omstendighet ville vært behov for en omfattende opprustning av politiets IKT-utstyr. Den bakenforliggende årsaken til fornyingsbehovet er at dagens systemer er utidsmessige, og ikke realiserer det effektivitetspotensialet som ligger i moderne IKT-løsninger. Jeg legger til at også andre regelendringer krever omfattende fornyelser på dette området, som for eksempel ny politiregisterlov, se Ot.prp. nr. 108 (2008-2009) og Prop 12 L (2009-2010). Den nye straffeloven aksentuerer imidlertid behovet for nye datasystemer, og arbeidet må være utført før den nye loven kan settes i kraft.

Politidirektoratet har i 2010 igangsatt et forprosjekt som har som formål å identifisere nærmere endrings- og fornyingsbehovet, samt å gi et mer spesifikt kostnadsestimat. Etter planen skal dette forprosjektet ferdigstilles innen utløpet av 2010. Det vil bli foretatt en kvalitetssikring av forprosjektets anbefalinger og kostnadsestimater. Deretter vil det bli gjennomført en anbudsrunde med påfølgende arbeid relatert til fornying av de aktuelle straffesakssystemene. Behovet for bevilgninger knyttet til ikraftsetting av straffeloven 2005 vil i lys av blant annet dette måtte vurderes opp mot og tilpasses det økonomiske opplegget i statsbudsjettet for det enkelte år, jf. Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) s. 396. Dette er bakgrunnen for at tidspunktet for ikraftsetting av loven ikke fremgår av lovvedtaket selv eller er delegert til Kongen, men i stedet vil bli fastsatt av Stortinget ved lov, jf. Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) side 477. En mer utførlig redegjørelse for de økonomiske og administrative konsekvensene vil bli gitt i ikraftsettingsproposisjonen som vil bli fremmet for Stortinget når det er avklart når den nye loven kan settes i kraft. Ettersom en forsvarlig forberedelse av lovens ikraftsetting krever tid, er en rekke av de materielle lovendringene foregrepet ved endringer i den gjeldende straffeloven, og i ett tilfelle satt i kraft særskilt (jf. kapittel 16 i 2005-loven om folkemord mv.).

Det må også utredes om det knytter seg kostnader til de prosessuelle konsekvensene av en ny straffelov – især gjelder dette opp mot tilpasningen av straffeprosessloven. Som ledd i dette arbeidet vil det blant annet måtte tas stilling til hvilke prosessuelle konsekvenser som skal knyttes til hvilke strafferammer mv. Disse kostnadene vil bli identifisert og estimert i ikraftsettingsproposisjonen, ettersom kostnadene avhenger av hvilke valg man tar som ledd i arbeidet med å tilpasse straffeprosessloven til den nye straffeloven.