Skriftlig spørsmål fra Rigmor Andersen Eide (KrF) til justisministeren

Dokument nr. 15:1737 (2009-2010)
Innlevert: 17.09.2010
Sendt: 20.09.2010
Besvart: 23.09.2010 av justisminister Knut Storberget

Rigmor Andersen Eide (KrF)

Spørsmål

Rigmor Andersen Eide (KrF): Rekrutteringssituasjonen for jordskiftedommere er svært vanskelig. Kandidater en skal rekruttere til jordskiftedommere sitter som regel i stillinger hvor lønnen er betydelig høyere enn det man i dag kan tilby som lønn til dommere i jordskiftedomstolene. En får derfor bare unntaksvis kvalifiserte søkere til ledige embeter. Hvis lønns- og arbeidsvilkår for dommere i de ordinære domstolene og dommere i jordskifteretten ble underlagt de samme vilkår, ville det styrke rekrutteringen.
Hva er statsrådens syn på dette?

Begrunnelse

I 2003 vedtok Stortinget enstemmig at jordskiftevirksomheten skal videreføres som domstol, ikke som forvaltningsorgan. I 2006 ble jordskifterettene administrativt underlagt Domstoladministrasjonen i Trondheim. Umiddelbart ble jordskiftedommerne underlagt alle praktiske krav, plikter og begrensninger som gjelder alle embetsdommere. Men den prinsipielt viktige statusmessige likestillingen hva angår lønns- og arbeidsvilkår er ennå ikke etablert. Jordskiftedommerne er fortsatt underlagt vilkårene de hadde som tjenestemenn - noe de opphørte å være da stortingsvedtaket trådte i kraft 01.04.2004.
I Soria Moria II heter det at "regjeringen vil opprettholde styrkingen av jordskifterettene og gjennomføre tiltak for økt rekruttering".

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Jeg vil starte med å si at jordskiftedomstolene har svært dyktige dommere og gjør et godt arbeid. Saksbehandlingstiden har hatt en positiv utvikling de siste

årene. Dommere i jordskifteretten er likestilt med dommere i de alminnelige domstolene på mange områder. Jordskiftedommerne har siden 1. april 2004 vært underlagt bestemmelsene om tilsetting og stillingsvern i grunnlovens §§ 21 og 22, og har således det samme konstitusjonelle stillingsvernet som dommere i de alminnelige domstolene. Den 1. januar 2006 ble det administrative ansvaret for jordskifterettene flyttet fra Landbruks- og matdepartementet til den uavhengige Domstoladministrasjonen. Prinsippene for den sentrale administrasjonen av jordskifterettene er dermed de samme som for de alminnelige domstolene. Fra samme tidspunkt ble jordskiftedommere underlagt de samme reglene som alminnelige dommere når det gjelder utnevnelsesprosess, klage- og disiplinærordning og adgangen til å påta seg sidegjøremål. Selv om også jordskiftedommerne har dømmende myndighet, er oppgavene de utfører forskjellige fra oppgavene til alminnelige dommere. Jordskifterettene er særdomstoler tilpasset behandlingen av saker om fast eiendom som behandles etter jordskifteloven, og jordskiftedommere behandler kun saker som skal behandles etter denne loven. Dommere ved de alminnelige domstoler behandler et svært vidt spekter av saker, som for eksempel sivile tvister, straffesaker, barnevernssaker og saker om tvangsinngrep. Jeg er kjent med at det i flere år har vært vanskelig å rekruttere til jordskiftedomstolene; noe jeg ser på som bekymringsfullt. Situasjonen er ekstra utfordrende fordi et stort antall jordskiftedommere vil gå av med pensjon i de nærmeste årene. For å bli jordskiftedommer, må en i henhold til jordskifteloven § 7 ha eksamen fra Universitetet for miljø- og biovitenskap. I Landbruks- og matdepartementets utkast til ny jordskiftelov som ble sendt på høring 21. august 2009, blir det blant annet foreslått at kvalifikasjonene til jordskiftedommerne ikke lenger skal være bundet til et bestemt universitet. Det blir også foreslått å innføre en jordskiftedommerfullmektigordning. Dette er forslag som vil kunne bidra til en bedre rekruttering til jordskiftedomstolene. Jeg vil også nevne at det allerede er gjennomført tiltak for å bedre rekrutteringssituasjonen. I 2009 ble bevilgningen til jordskiftedomstolene økt med 20 mill. kroner hvorav 15 mill. kroner ble benyttet til lønnsøkning, blant annet for å bidra til økt rekruttering. Dette medførte at jordskiftedommerne fikk en lønnsøkning på rundt 130 000. kroner. For øvrig følger Domstoladministrasjonen, som har det administrative ansvaret for jordskiftedomstolene, nøye med på rekrutteringssituasjonen. Domstoladministrasjonen har iverksatt et prosjekt for å utrede jordskiftedomstolenes ressursbehov. Prosjektet innebærer blant annet at det skal utarbeides en rekrutteringsplan. Jeg er opptatt av at rekrutteringsutfordringene løses, og har jevnlig dialog med Domstoladministrasjonen om situasjonen i jordskiftedomstolene.