Skriftlig spørsmål fra Linda C. Hofstad Helleland (H) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:448 (2010-2011)
Innlevert: 03.12.2010
Sendt: 06.12.2010
Besvart: 03.01.2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Linda C. Hofstad Helleland (H)

Spørsmål

Linda C. Hofstad Helleland (H): Mener statsråden at det er en hensiktsmessig og fornuftig avgrensing Direktoratet for naturforvaltning gjør når de ekskluderer svigerbarn fra definisjonen nærmeste familie i sin tolking av rundskriv T- 1/96 om motorferdsel i utmark?

Begrunnelse

I rundskriv T - 1/96 om motorferdsel i utmark står det følgende:

"Begrepet hytteeier må her anses å omfatte også eierens nærmeste familie, som ektefelle og barn. Andre enn disse, også slektninger, må i tilfelle søke om dispensasjon etter forskriftens § 6".

På spørsmål til Holtålen Kommune man som svigersønn til hytteeier kunne kjøre på samme tillatelse som hytteeier fikk en til svar at det brøt med rundskrivet. Etter klagesak ble dette gjentatt i uttalelse fra Fylkesmannen som hadde vært i kontakt med Direktoratet for naturforvaltning om dette.

”Fylkesmannen har ved telefon til Direktoratet for naturforvaltning den 1/11.2010 fått opplyst at begrepet nærmeste familie, i tillegg til ektefelle og barn, også må sies å omfatte samboer. Svigerbarn vil imidlertid falle utenfor tolkningen."

Dette må oppfattes som en meget firkantet tolking av regelverket. Nærmeste familie må innebefatte hele familien, også inngifte/samboere.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Etter forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 5 kan kommunestyret etter skriftlig søknad under nærmere forutsetninger gi ”eier av hytte” tillatelse til bruk av snøscooter for transport av bagasje og utstyr til og fra hytta.

Jeg vil her uttale meg om de rammer forskriften § 5 gir for hvem som kan få tillatelse, og hvem som omfattes av den tillatelse som gis. Kommunen har ingen plikt etter forskriften § 5 til å gi tillatelse til snøscooterskjøring. Det vil etter alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper være opp til kommunens skjønn i det enkelte tilfelle om tillatelse skal gis, eventuelt om det skal settes vilkår for tillatelsen.

Det er lagt opp til at man har ønsket å gi hytteeiere en rimelig mulighet til å komme seg til avsidesliggende hytter vinterstid. En naturlig tolking av bestemmelsen tilsier dessuten at den tillatelse hytteeier får ikke bare gjelder for eieren selv, men også for eiers nærmeste familie. Samtidig er det et mål etter motorferdselregelverket å redusere motorferdselen til et minimum.

I tråd med dette er begrepet ”eier av hytte” nærmere beskrevet i Miljøverndepartementets rundskriv T-1/96. Rundskrivet må forstås slik at det beskriver hvilken personkrets som omfattes av den tillatelse hytteeier har fått, og ikke slik at det beskriver den krets som kommunen kan gi selve tillatelsen til. Jeg mener forskriften § 5 første ledd bokstav c) må forstås slik at det er den som formelt er hytteeier som kommunen kan gi tillatelse til. I den grad andre enn hytteeier ønsker å få utstedt tillatelse til seg, må det søkes om dispensasjon etter § 6.

Som det fremgår av rundskrivet, må tillatelsen til hytteeier anses å omfatte også ”eierens nærmeste familie, som ektefelle og barn”. Andre enn disse, derimot, ”også slektninger”, er henvist til å søke om dispensasjon etter forskriftens § 6”.

Etter min mening må hva som regnes som nærmeste familie vurderes konkret ut i fra situasjonen i det enkelte tilfellet, sett hen til formålet med bestemmelsen. Generelt er det imidlertid naturlig å slutte at den ”nærmeste familie” er den gruppen som utgjør hytteeierens daglige husstand – typisk ektefeller/samboere og barn av disse. Disse vil ha en selvstendig rett til å kjøre på samme tillatelse som hytteeier, slik at ikke eieren må være med for at ektefelle eller barn skal kunne få transportert bagasje og utstyr til hytta.

Barn som er gamle nok til å kjøre snøscooter selv vil dermed på tilsvarende måte kunne benytte snøscooter til hytta uten at mor eller far er med. Jeg mener videre at barna må omfattes av begrepet ”nærmeste familie ” også etter at de er blitt voksne, og at det samme må gjelde deres ektefeller/samboere og barn, slik at også disse kan kjøre på hytteeiers tillatelse. Slik vil voksne barn med egen familie ha mulighet til å bruke foreldrenes hytte vinterstid selv om foreldrene ikke er med.