Skriftlig spørsmål fra Tord Lien (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:672 (2010-2011)
Innlevert: 13.01.2011
Sendt: 14.01.2011
Besvart: 19.01.2011 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Tord Lien (FrP)

Spørsmål

Tord Lien (FrP): Hvor mange fullfinansierte studieplasser i de forskjellige kategoriene legger Kunnskapsdepartementet til grunn av universitetene i Bergen og Oslo har?

Begrunnelse

Ifølge flere oppslag i student- og universitetsmedia tilknyttet universitetene i Oslo og Bergen har Kunnskapsdepartementet gjort det klart for universitetene i de to byene at dersom de ikke tar opp det antallet nye studenter som regjeringen har lagt til grunn for sin beregning av økningen i bevilgningene så vil det få konsekvenser for de to universitetene. Det er imidlertid noe uklart hvor mange fullfinansierte studieplasser de to universitetene legges til grunn å ha.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Kunnskapsdepartementet opererer ikke med begrepet fullfinansierte eller ikke fullfinansierte studieplasser. Bakgrunnen for dette er at universiteter og høgskoler er rammefinansierte. Rammebevilgningen omfatter både de langsiktige og strategiske bevilgningene, som er fastsatt på bakgrunn av særskilte prioriteringer over tid for de ulike institusjonene, og resultatbasert uttelling gjennom utdannings- og forskningsinsentivene. Det er opp til den enkelte institusjonens styre å forvalte og prioritere den samlede rammebevilgningen best mulig for å oppnå de overordnede målene som er satt for sektoren innenfor bl.a. utdanning og forskning.

Det er imidlertid slik at ved tildelinger av nye studieplasser til universiteter og høgskoler over Kunnskapsdepartementets budsjett, får institusjonene ved opprettelse 60 pst. av gjeldende sats for studiet i strategisk bevilgning. Resterende 40 pst. av finansieringen får institusjonene gjennom utdanningsinsentivene om lag to år senere, på grunnlag av avlagte studiepoeng.

Universiteter og høgskoler har autonomi til selv å kunne bestemme opprettelse og nedleggelse av studietilbud og studieplasser ved egen institusjon. Dersom en institusjon oppretter flere plasser enn den hadde ved innføringen av finansieringssystemet, vil institusjonen motta 40 pst. av gjeldende sats for studiet etter tidligst to år, men ingen langsiktig strategisk bevilgning. Siden innføringen av finansieringssystemet har mange universiteter og høgskoler valgt å ta opp flere studenter enn det de hadde ved innføringen.

For universitetene i Bergen (UiB) og Oslo (UiO) har imidlertid tendensen vært motsatt. Fra 2000 til 2009 har antall studenter blitt redusert ved begge institusjonene, med hhv. om lag 2 300 (UiB) og 4 000 (UiO). Studenttallene viste en oppgang igjen i 2009, dvs. etter at regjeringen hadde bevilget midler til nye studieplasser i revidert nasjonalbudsjett.

I den samme perioden har antall avlagte studiepoeng ved UiB og UiO økt betraktelig. Dermed har de også økt sin uttelling i utdanningsinsentivene betydelig: UiB har økt uttellingen med om lag 100 mill. kroner, mens UiO har økt med om lag 54 mill. kroner. Økningen i utdanningsinsentivene skyldes altså ikke at antall studenter har økt, men kan forklares ved økt effektivitet gjennom økt gjennomstrømning. Det bør også nevnes at universiteter og høgskoler fikk økt varig bevilgning ifm. innføringen av Kvalitetsreformen. Av totalt 1,144 mrd. kroner til sektoren fikk UiB 129 mill. kroner til dette formålet mens UiO fikk 235 mill. kroner. Dette var midler som skulle benyttes til tettere oppfølging av studentene, i tråd med intensjonene med reformen.

Universitetene i Bergen og Oslo mottar mao. i dag større bevilgninger enn ved innføringen av finansieringssystemet, samtidig som de har et vesentlig færre antall studenter.

Bakgrunnen for regjeringens forslag om bevilgninger til opprettelse av 2 200 flere studieplasser i budsjettet for 2011 var å kunne sette universiteter og høgskoler i stand til å ta imot den kommende økningen i antall søkere og opprettholde kvaliteten i høyere utdanning. Stortinget har sluttet seg til dette.

Universitetene i Bergen og Oslo følger ikke opp Stortingets vedtak dersom de ikke øker opptaket. Bevilgningene vil da ikke komme nye studenter til gode. Jeg forventer derfor at disse universitetene høsten 2011 kan vise til en økning ift. opptaket året før, som tilsvarer minst det antall nye studieplasser som de har mottatt bevilgninger for.

På bakgrunn av dette er det i tildelingsbrevene til universitetene i Bergen og Oslo derfor understreket at institusjonene ikke kan regne med å få bevilgninger til nye studieplasser i budsjettet for 2012 og at flerårige studieplasser gitt i 2011-budsjettet vil bli vurdert omgjort til ettårige studieplasser dersom forutsetningene for bevilgningene til nye studieplasser ikke blir fulgt opp.

Vedlegg til svar:

Utvikling i antall studenter ved universitetene i Bergen og Oslo

Universitetet i Bergen:

Antall studenter:

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Differanse 2000-09

16 320 16 509 16 418 17 034 16 162 15 297 15 549 14 439 13 972 13 989 -2 331

Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH)

Universitetet i Oslo:

Antall studenter:

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Differanse 2000-09

30 861 30 856 31 275 28 310 28 833 28 814 28 709 26 441 26 096 26 854 -4 006



Tilleggssvar 1. februar 2011:

Presisering av svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 672 fra stortingsrepresentant Tord Lien angående fullfinansierte studieplasser ved universitetene i Bergen og Oslo.

Jeg viser til mitt svar av 19. januar 2011 på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 672 fra representanten Tord Lien angående fullfinansierte studieplasser ved universitetene i Bergen og Oslo.

Ved en inkurie har det i svaret blitt oppgitt tall for uttelling i utdanningsinsentivene for Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Oslo (UiO) som ikke er sammenlignbare. Tallene for UiB var basert på reell utvikling og tallene for UiO var basert på nominell utvikling. Videre var det tatt utgangspunkt i endringstall fra 2002, da utdanningsinsentivene var en beregnet størrelse som følge av innføringen av finansieringssystemet. Jeg mener at den mest dekkende framstillingen av dette forholdet for de to institusjonene gis ved å se på den reelle økningen som den resultatbaserte uttellingen for utdanning har hatt fra 2003 til 2011. Legger man dette til grunn har UiB hatt en reell økning på om lag 83,7 millioner kroner i perioden, mens den reelle økningen for UiO har vært på om lag 98,7 millioner kroner.

Konklusjonen om at begge universitetene har hatt en økning i utdanningsinsentivene som ikke skyldes en økning i antall studenter, men som kan forklares ved økt effektivitet gjennom økt gjennomstrømning, står fortsatt ved lag.