Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:709 (2010-2011)
Innlevert: 18.01.2011
Sendt: 19.01.2011
Besvart: 26.01.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Verdighetsgarantien ble gjeldende fra 01.01.2011. I Aftenposten 18. januar står det om eldre som opplever at garantien blir brutt. Statsråden oppfordrer i den sammenheng eldre til å klage. Mange eldre er på grunn av sin helsetilstand ikke i stand til å utforme en klage. Det er derfor behov for å senke terskelen for å klage på brudd på verdighetsgarantien.
Vil statsråden opprette en gratis hjelpetelefon som pasienter og pårørende kan ringe for å melde brudd og få hjelp til å utforme klagen?

Begrunnelse

En hjelpetelefon, eventuelt med tilhørende nettside, vil kunne bidra til å skaffe en oversikt over hvor mange som opplever at verdighetsgarantien blir brutt, og henvendelsene vil kunne bidra til en oversikt over hva som er behovene rundt om i kommunene. Det er behov for økte bevilgninger til kommunene for å oppfylle verdighetsgarantien.
Pasient- og brukerombudet vil være en naturlig instans å forankre en slik hjelpetelefon hos. Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helse- og omsorgstjenesten, og for å bedre kvaliteten i tjenestene. Ombudet gir råd, veiledning og informasjon om rettigheter som pasient, bruker eller pårørende. Pasient- og brukerombudet skal også bistå med å formulere og videreformidle spørsmål eller klage til rette instans.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Tall fra Staten helsetilsyn viser at rundt 50 prosent av de som retter klager mot kommunen på rett til nødvendig helsehjelp får helt eller delvis medhold i klagen. En så stor omgjøringsprosent gir grunn til å tro at flere ville ha vunnet på å fremme en klage dersom de ikke er fornøyd med tjenestetilbudet.

Det kan være flere årsaker til at ikke flere klager på tilbudet de mottar fra kommunen. En årsak kan være – som stortingsrepresentant Dåvøy er inne på - at terskelen for å klage oppfattes som for høy eller at den enkelte ikke er i stand til selv å utforme en klage. Andre årsaker kan være at den enkelte i dialog med kommunen kommer frem til en bedre ordning, eventuelt at en ikke tror en klage vil kunne føre frem. Endelig kan enkelte unnlate å klage av frykt for å bli oppfattet som vanskelige.

Vedtak om plass på sykehjem eller tilbud om hjemmesykepleie fattes i dag som enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser. Det følger av denne lovens bestemmelser at vedtaket skal begrunnes. Samtidig skal det gis nærmere opplysninger om adgangen til å klage, hvem som er klageinstans og den nærmere fremgangsmåten ved klage. Samtidig har kommunen en generell veiledningsplikt etter forvaltningsloven som skal gi den enkelte muligheter til å ivareta sine interesser i den enkelte sak. Slik veiledning kan skje gjennom brev eller over telefon. Kommunen skal også, dersom det er behov for det, bistå med å utforme klagen.

Som stortingsrepresentant Dåvøy er inne på i sin begrunnelse for spørsmålet, er det i alle fylker opprettet et eget pasient- og brukerombud. Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helsetjenesten og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i tjenestene. Pasient- og brukerombudet yter gratis bistand til den enkelte pasient og bruker i form av å bistå denne i kontakten med helsetjenesten og eventuelt bistå ved utforming av klage. Pasient- og brukerombudet har egen nettside, og kan nås over telefon, e-post og brev.

Jeg tror derfor vi kan oppnå mer med tanke på antall klager gjennom fortsatt informasjon om det tilbudet vi allerede har. Jeg kan i den forbindelse opplyse om at Helsetilsynet i Hordaland på sine hjemmesider rapporterer om rekordmange klager på helsetjenesten i 2010, noe som for øvrig er en tendens de har observert de siste fire årene. Økningen er jevnt fordelt på kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. I kommunene gjelder de fleste klagene rett til pleie- og omsorgstjenester, herunder plass i sykehjem. Helsetilsynet i Hordaland er i tvil på hva som kan begrunne denne økningen i antall klager, men antar det hovedsakelig skyldes bedre informasjon om klageadgang og større oppmerksomhet fra media på alvorlige tilsynssaker.