Skriftlig spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:880 (2010-2011)
Innlevert: 10.02.2011
Sendt: 11.02.2011
Besvart: 18.02.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Hvordan følges nå opp vedtak om Arbeidsavklarings penger (AAP) i forhold til aktivitetskravet som ligger i ordningen – herunder forlenges vedtak om AAP uten at det er lagt planer for aktivitet?

Begrunnelse

Fra en ansatt i NAV er følgende hevdet overfor meg når det gjelder praksis i NAV når det gjelder arbeidsavklaringspenger (AAP):
Vi har mange som har hatt en aktivitetsplan med NAV ut året eller ut januar i år. Brukere ringer derfor og lurer på hva som skjer nå. De skal jo følges tett opp av NAV. Og de skal ut i aktivitet eller arbeid for å kunne fortsatt tilstås AAP videre. De lokale NAV-kontorene har ikke kapasitet til å følge opp brukerne på AAP. Det som da skjer er at forvaltningsenhetene sender ut forlengelse på selve utbetalingen. De forlenger vedtaket ut 2011. Det betyr at brukerne kan sitte i sofaen et helt år uten å foreta seg noe som helst. Det hevdes at dette gjelder store deler av landet.
Den Nav ansatte skriver videre: Jeg forstår at de lokale NAV-kontorene har mye å gjøre, men hvis denne praksisen nå fortsetter uten at noen får vite det, er det ikke mange mål som nås i forhold til det å få folk ut i arbeid igjen.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Alle mottakere av arbeidsavklaringspenger skal ha gjennomført en behovs- eller arbeidsevnevurdering og fått et oppfølgingsvedtak. De skal dessuten ha utarbeidet en konkret plan for hvordan de skal komme i arbeid (aktivitetsplan). Mottakerne skal videre få jevnlig oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten. I forbindelse med innvilgelse av ytelsen skal det blant annet avtales individuelle oppfølgingstidspunkter, der Arbeids- og velferdsetaten sammen med brukeren vurderer om vilkårene for rett til ytelse fortsatt er oppfylt og om brukeren har den ønskede fremdriften mot målet om å komme i arbeid. Det vil være stor variasjon i hvilke behov den enkelte brukeren har for oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten.
God behovsavklaring og oppfølging stiller store krav til kompetanse hos veilederne i Arbeids- og velferdsetaten. Etaten har derfor brukt mye ressurser på opplæring. Arbeids- og velferdsdirektoratet har samtidig opplyst at etaten så langt har hatt problemer med å få gjennomført et tilstrekkelig antall oppfølgingsvedtak med tilfredsstillende kvalitet. En del brukere som før innføringen av det nye regelverket for arbeidsavklaringspenger mottok rehabiliteringspenger, attføringspenger eller tidsbegrenset uførestønad, har ikke fått oppfølgingsvedtak og aktivitetsplaner. Direktoratet lager derfor nå en plan rettet mot fylkene for håndtering av disse sakene. Direktoratet vil videre, i regelmessige dialogkonferanser med hvert enkelt fylke, vektlegge arbeidet med oppfølgingsvedtak og aktivitetsplaner. Det kan i tillegg legges til at blant annet utvikling av bedre selvbetjeningsløsninger og innføring av elektronisk dokumenthåndtering vil frigjøre ressurser som kan brukes til oppfølging.
Målet med det nye regelverket om arbeidsavklaringspenger er å få flere raskere i arbeid. Det er derfor viktig at alle mottakere av ytelsen blir fulgt godt opp. Jeg har tillit til at den intensiverte oppfølgingen som Arbeids- og velferdsetaten nå setter i verk vil bidra til dette.