Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1087 (2010-2011)
Innlevert: 18.03.2011
Sendt: 18.03.2011
Besvart: 24.03.2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Behovet for sikkerhet ved kjernekraftverk er usedvanlig viktig. I NRKs Dagsnytt18 16.03.11 ga statsråden inntrykk av at ingen land fant det interessant å besøke Haldenreaktoren, samt at norsk forskning rundt sol og vind var langt større og viktigere programmer enn det arbeidet ved Haldenreaktoren representerer. Dette er ny informasjon.
Kan statsråden gi en oversikt over vindkraft og/eller solenergiprosjekter som ledes fra Norge og som har større deltakelse og/eller budsjett enn ved Haldenreaktoren?

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Jeg vil først få understreke at jeg er enig med representant Solvik-Olsen i at sikkerhet ved kjernekraftverk er helt avgjørende. Det har i mange år vært gjennomført et flernasjonalt samarbeid om bl.a. sikkerhet ved kjernekraftverk i Halden. Spørreren forvrenger hva jeg sa om Haldenreaktoren. Men jeg synes imidlertid det er grunn til å peke på at Norges internasjonale energifortrinn først og fremst er knyttet til fornybar energi, i tillegg til petroleumssektoren.

Jeg ser på vind- og solenergi som de sentrale fornybare energikildene ved siden av vannkraft og bioenergi. Den innsatsen vi gjør for å fremme sol- og vindenergi er av stor betydning. Selv om ingen energi er uten skadevirkninger, er det helt åpenbart at sol- og vindenergi ikke har de samme klimavirkningene som fossilt brensel, og på ingen måte de samme sikkerhetsspørsmålene som kjernekraft. Dette er i mine øyne gode grunner til å satse på disse energikildene.

Norge har viktige aktører som Renewable Energy Corporation (REC) og Scandinavian Center for Advanced Technology (Scatec) som utvikler, investerer i og bygger ut solenergi, og Norge er ledende i utviklingen av tekniske løsninger for offshore vindenergi.

Også gjennom bistandsprogrammet Ren energi for utvikling bidrar Norge til å utvikle og spre kunnskap om utvikling av renere energi, og legger grunnlaget for økte investeringer.

I tråd med Klimaforliket er budsjettene til forskning på fornybar energi og karbonfangst og lagring blitt hevet med 600 mill. kroner over statsbudsjettene 2008-2011. Forskningsprogrammene dekker hele verdikjeden fra forskning til pilotering av løsninger i mindre skala.

Norge deltar i EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling, som er det mest omfattende internasjonale samarbeidet for norske forskere, forskningsmiljøer og næringsliv.

Norge er også med i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon. Programmet løper for perioden 2007-2013. Miljøvennlig innovasjon er et gjennomgående tema. Norge har også tatt en aktiv rolle i EUs Strategiske energi- og teknologiplan. Denne er opprettet som teknologielementet under EUs klima- og energipakke med det formål å akselerere utvikling og gjennomføring av lavkarbonteknologi. Under planen er det lansert flere initiativ for å øke forskningssamarbeidet i EU/EØS-området innenfor teknologiområdene vindkraft, nett/infrastruktur, sol, vind, bioenergi, bærekraftige byer og kjernekraft.

Til nå er det såkalte toppforskningsinitiativet med 400 mill. kroner over fire år den største nordiske forsknings- og innovasjonssatsing innenfor klima-, miljø- og energi. Særlig Kunnskapsdepartementet, men også Nærings og handelsdepartementet har bred deltakelse mot disse initiativene. Olje og energidepartementet deltar på energisiden. Nordisk Energiforskning er et felles nordisk forskningsfinansierende og rådgivende organ, stiftet i 1985. Dette har hatt en viktig rolle i forbindelse med gjennomføring av toppforskningsinitiativet.

Jeg vil kanskje særlig peke på programmet RENERGI som skal bidra til å bygge opp kompetanse på energiområdet og bidra til at nye løsninger innenfor produksjon og bruk av energi tas i bruk så raskt som mulig, også innen miljøvennlig transport. Programmet dekker hele verdikjeden fra grunnforskning til pilotering av teknologi. Programmet mottok i 2009 og 2010 hhv. 260 og 363 mill. kroner over statsbudsjettet. I tillegg til å styrke eksisterende forskningsprogrammer er det opprettet åtte forskningssentre for miljøvennlig energi, som får bevilgning i inntil 8 år. Av disse er to på offshore vind - Norwegian Centre for Offshore Wind Energy som ledes av Christian Michelsen Research og Norwegian Research Centre for Offshore Wind Technology som ledes av SINTEF og et på solceller, Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology som ledes av Institutt for energiteknikk.

Norge bidrar med støtte til demonstrasjon av konkrete prosjekter under reelle driftsbetingelser. Det er etablert et tidevannskraftverk utenfor Lofoten, en flytende havvindmølle testes ut utenfor Karmøy, og et saltkraftanlegg på Hurum har vakt betydelig internasjonal oppmerksomhet. Dette er store og synlige prosjekter, men gjennom Enova er det gitt støtte til 40 ulike demonstrasjonsprosjekter innen fornybar energi og energieffektivisering.

Norge satser altså bredt på utvikling av fornybar energi, herunder sol- og vindenergi, og omfanget av satsingen er betydelig. Som sagt innledningsvis er innsatsen som gjøres for å øke sikkerheten ved kjernekraftverk viktig. Jeg regner likevel med at kombinasjonen av klimaproblemer og skepsis til bruk av kjernekraft vil føre til at satsningen på fornybare energikilder som sol og vind, i tillegg til energieffektivisering, vil få økende betydning i årene framover.