Skriftlig spørsmål fra Bente Thorsen (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1522 (2010-2011)
Innlevert: 30.05.2011
Sendt: 30.05.2011
Besvart: 06.06.2011 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Bente Thorsen (FrP)

Spørsmål

Bente Thorsen (FrP): I følge Stavanger Aftenblad den 28.05 så har antall søkere til ingeniørstudiene ved UIS hatt en stor økning. Flere søkere avvises. Samtidig er det godt kjent at næringslivet har et veldig stort behov for ingeniører. Regjeringen har også stått i spissen for å få flere til å søke seg til faget. Når studenter responderer på dette så får de avslag grunnet manglende finansiering og plassmangel.
Hva vil ministeren gjøre for å imøtekomme behovet for studieplasser og finansiering av studiet ved UIS?

Begrunnelse

Det har i flere år vært satt søkelys på at næringslivet og offentlig sektor har stort behov for ingeniører. Med bakgrunn i dette så har det både fra statlig hold og fra utdanningsinstitusjonene aktivt arbeidet for å få flere søkere til studiet.
Dette arbeidet har vært vellykket ut fra at søknadsmengen ved UIS har fått en økning på 5 % fra fjordåret.
Mange søkere har fått avslag på studiet.
Det er et stort misforhold mellom arbeidet som er gjort for å få flere til å ta ingeniørutdanning og manglende økonomi og plasser ved institusjonene.
For å ivareta etterspørselen som næringslivet har til ingeniører så er det behov for å ta et helhetlig ansvar for utdanningen, både arealmessig og etter antall søknader til studiet.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Jeg vil for det første si at det gleder meg at flere ønsker å ta høyere utdanning og da særlig ingeniørutdanning. Det er bra både for den enkelte og for samfunnet.

Regjeringen følger utviklingen i søkere til høyere utdanning nøye og ønsker å gi universitetene og høyskolene rammevilkår som gjør at de kan møte økningen i studenttallet uten at det går på bekostning av kvaliteten i utdanningen og forskningen. Derfor har vi fra 2006 til i dag økt den årlige opptaksrammen med nesten 7 000 plasser. Fullt utbygget med flere kull innebærer det at regjeringen vil opprette over 19 000 flere studieplasser i tiårsperioden 2006-2016.

Departementet har gitt midler til studieplasser blant annet innenfor ingeniørutdanning i den grad man har sett det som realistisk ut fra erfaringsmessig søkergrunnlag og hva institusjonene har kapasitet til. Antall søkere til ulike utdanninger ved ulike institusjoner varierer imidlertid fra år til år, og det er ikke mulig å treffe eksakt de behovene som oppstår. Det er viktig at institusjonene bruker sitt handlingsrom til å flytte kapasitet mellom utdanninger for å tilpasse seg søkernes ønsker og samfunnets behov.

Søkingen til Universitetet i Stavanger har vært stabil samlet sett de siste årene. I følge tall fra Samordna var søkingen i 2011 på 4 723 førstevalgssøkere, mens den i 2006 var 4 747. I samme periode har søking til ingeniørutdanningene også vært stabil, men med noe økning fra rundt 800 til 900 førstevalgssøkere de siste par årene. I perioden har universitetet samtidig fått 40 nye studieplasser til ingeniør/realfag og 35 frie studieplasser for å kunne øke opptaket. Universitetet må også vurdere omdisponering av kapasitet for å tilfredsstille behov i samfunnet. Gitt den utviklingen man ser på nye studieplasser gjennom statsbudsjettet og endringene i søkere de siste årene mener jeg at universitetet har hatt tilstrekkelig handlingsrom til å øke opptaket til ingeniørutdanningene.

Samtidig er utviklingen i søkere og behovet for studieplasser noe Regjeringen vil vurdere i budsjettene framover. Departementet har god dialog med Universitetet i Stavanger og sektoren for øvrig om behov og forutsetninger på dette området – senest i den pågående etatsstyringen.