Begrunnelse

Grunnstønaden gir mennesker med kroniske sykdommer mulighet til å få dekket noen av de ekstrautgiftene som varig sykdom, skade eller lyte kan medføre. Ordningen slik den er i dag hvor det er spesifisert hvilke ekstrautgifter som dekkes virker ekskluderende på en del sykdomsgrupper. Mennesker med epilepsi har ofte store ekstrautgifter fordi ting ødelegges under anfall. Spesielt krampeanfall (GTK), eller andre anfall som innebærer at personen faller (Toniske og Atoniske anfall), er forbundet med ødeleggelse av inventar og utstyr, og i mange tilfeller er det snakk om gjenstander som det er helt nødvendig å få reparert eller erstattet. Eksemplene strekker seg fra briller til toalettskåler. For mange representerer disse reparasjonene og gjenanskaffelsene en vedvarende utgift. De som lider av denne sykdommen får heller ikke dekket denne typen skader av forsikringsselskapene. Det kan derfor virke urimelig at dagens grunnstønadsordning ikke omfatter disse utgiftene som er direkte forårsaken av sykdommen.
I Folketrygdloven står det at grunnstønad skal gå til å dekke ekstrautgifter som følger av varig sykdom, skade eller lyte. Lovverket er meget spesifikt, og det er oppgitt syv punkter (a-g) som kan gi rett til grunnstønad. Epilepsi er en kronisk lidelse, men omfattes likevel ikke av punktene i lovverket. Dette til tross for at diagnosen gir nettopp den typen ekstrautgifter for enkeltindividet som grunnstønad er ment å skulle bøte på.
Epilepsiforbundet har ved flere anledninger tatt denne problemstillingen og ønsker at Folketrygdslovens paragraf 6 punkt 3 endres med et tilleggspunkt: h) Til dekke av reparasjoner og gjenanskaffelser etter anfall uten forvarsel.
Jeg er ukjent med hva som er begrunnelsen for at denne pasientgruppen fremdeles holdes utenfor ordningen, og imøteser statsrådens svar.