Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:715 (2011-2012)
Innlevert: 24.01.2012
Sendt: 25.01.2012
Besvart: 01.02.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Mange unge opplever det vanskeligere å komme inn i boligmarkedet etter at kravet om økt egenkapital ble innført. Samtidig har finansministeren signalisert at lån kan innvilges med lavere enn 15 % egenkapital etter en forsvarlighetsvurdering. Slik oppleves det ikke av bankene.
Kan finansministeren spesifisere hvordan bankene kan sikre lån utover 85 % til boligkjøpere med ordnet økonomi, god inntektsstrøm men svak egenkapital, uten at de opplever sanksjoner fra myndighetene?

Begrunnelse

I Finanstilsynets pressemelding 28.09.11 om innstramminger i utlånspraksis står det ”Finanstilsynet foreslår å senke nivået for forsvarlig belåningsgrad fra 90 til 85 prosent av boligens markedsverdi, og belåningsgraden omfatter alle lån med pant i boligen.” og ” Ved belåningsgrad utover 85 prosent må det foreligge tilleggssikkerheter eller være foretatt en særskilt forsvarlighetsvurdering.”
I Stortinget 30.11.11 sa finansministeren at:

”Regjeringen legger til grunn at med en fortsatt forsvarlig kredittvurdering, både i banken og i kommunen, vil endringen i Finanstilsynets retningslinjer ikke være til hinder for at samlet lån fortsatt og slik som i dag kan gå utover 85 pst. av boligens verdi.” og ”En kan nok også oppleve at […] vanlige folk får en låneutmåling utover 85 pst., etter en slik forsvarlighetsvurdering.” og at ”bankene etter en forsvarlighetsvurdering kan ligge både under og over dette måltallet.”

Om finanstilsynets rolle sa finansministeren:

”Finanstilsynet vil kunne gå inn og kontrollere hvordan banken for det første har satt opp denne forsvarlighetsvurderingen, om den er forankret i de styrende organer, og hvordan en rent faktisk har gjennomført utlånspolitikken.
Så kan det på bakgrunn av det bli aktuelt å stramme inn praksisen.”

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Boligprisene i Norge har, med få og korte avbrudd, steget siden begynnelsen av 1990-tallet. Boliggjelden er nå historisk høy, og utviklingen utgjør en risikofaktor for den norske økonomien. Det er husholdninger med høye lån som er mest sårbare om boligprisene faller, renten øker eller arbeidsledigheten stiger.

Det er viktig både for bankene og for husholdningene at Finanstilsynet holder et våkent øye med bankenes boliglånspraksis. Finanstilsynet ga i mars 2010 retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål. Retningslinjene gjelder for banker under tilsyn fra Finanstilsynet, og er ment å bidra til soliditet i bankene, finansiell stabilitet, og ivareta forbrukerhensyn. Den 1. desember 2011 endret Finanstilsynet retningslinjene. Endringene innebærer bl.a. at belåningsgraden normalt ikke skal overstige 85 prosent av boligens verdi (tidligere 90 prosent), og at alle lån med pant i boligen skal tas hensyn til når belåningsgraden vurderes. Finanstilsynet begrunner behovet for disse endringene med at gjeldsnivået hos norske husholdninger øker, renten er lav, boligprisveksten er høy, og med resultatene fra tilsynets boliglånsundersøkelse og undersøkelser av bankenes etterlevelse av retningslinjene. De retningslinjer som Finanstilsynet har fastsatt, harmonerer godt både med god utlånsskikk og med tilsvarende retningslinjer i Sverige.

En mer nøktern utlånspraksis i bankene kan bidra til å dempe oppbyggingen av risiko i husholdningene og til å dempe boligprisveksten, noe som over tid kan gjøre det enklere å komme seg inn på boligmarkedet. Krav til kundenes betjeningsevne og til en grundig prosess i bankene for å vurdere betjeningsevnen er grunnleggende krav i Finanstilsynets retningslinjer. Det er presisert i retningslinjenes punkt 2 at lånekundens totale økonomiske situasjon, inkludert all gjeld og andre utgifter, skal hensyntas ved vurderingen av betjeningsevne. I tillegg må bankene ta høyde for en renteøkning på minst 5 prosentpoeng ved vurdering av kundenes betjeningsevne.

I Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis står det i punkt 3 at:

«Banken må ha retningslinjer for å vurdere sikkerhet og låntakers samlede boliglån, slik at det også er en viss margin i forhold til aktuell markedsverdi. Normalt må lån ikke overstige 85 prosent av boligens markedsverdi, der belåningsgraden omfatter alle lån med pant i boligen. Ved vurdering av belåningsgrad vil det også være naturlig å ta hensyn til låntakers totale egenkapitalsituasjon.»

Videre står det i retningslinjenes punkt 4 at:

«Ved avvik fra normene i punktene 2, 3, 6 og 7 må det enten foreligge en

formell tilleggssikkerhet i form av sikkerhet i annen eiendom, tilsagn om personlig sikkerhet for deler av lånet (kausjon/garanti) eller banken må ha gjort en særskilt forsvarlighetsvurdering. Kriterier for forsvarlighetsvurderingen bør fastsettes av styret i den enkelte bank.»

Det følger altså av retningslinjene at bankene kan yte lån slik at samlet lån går utover 85 pst. av boligens verdi dersom det «foreligge[r] en formell tilleggssikkerhet i form av sikkerhet i annen eiendom, tilsagn om personlig sikkerhet for deler av lånet (kausjon/garanti) eller banken […] ha[r] gjort en særskilt forsvarlighetsvurdering». Betjeningsevne vil være sentralt også i den særskilte forsvarlighetsvurderingen. Den enkelte bank må imidlertid fastsette egne interne kriterier for hvordan en slik vurdering skal foretas.