Ketil Solvik-Olsen (FrP): Mange unge opplever det vanskeligere å komme inn i boligmarkedet etter at kravet om økt egenkapital ble innført. Samtidig har finansministeren signalisert at lån kan innvilges med lavere enn 15 % egenkapital etter en forsvarlighetsvurdering. Slik oppleves det ikke av bankene.
Kan finansministeren spesifisere hvordan bankene kan sikre lån utover 85 % til boligkjøpere med ordnet økonomi, god inntektsstrøm men svak egenkapital, uten at de opplever sanksjoner fra myndighetene?
Begrunnelse
I Finanstilsynets pressemelding 28.09.11 om innstramminger i utlånspraksis står det ”Finanstilsynet foreslår å senke nivået for forsvarlig belåningsgrad fra 90 til 85 prosent av boligens markedsverdi, og belåningsgraden omfatter alle lån med pant i boligen.” og ” Ved belåningsgrad utover 85 prosent må det foreligge tilleggssikkerheter eller være foretatt en særskilt forsvarlighetsvurdering.”
I Stortinget 30.11.11 sa finansministeren at:
”Regjeringen legger til grunn at med en fortsatt forsvarlig kredittvurdering, både i banken og i kommunen, vil endringen i Finanstilsynets retningslinjer ikke være til hinder for at samlet lån fortsatt og slik som i dag kan gå utover 85 pst. av boligens verdi.” og ”En kan nok også oppleve at […] vanlige folk får en låneutmåling utover 85 pst., etter en slik forsvarlighetsvurdering.” og at ”bankene etter en forsvarlighetsvurdering kan ligge både under og over dette måltallet.”
Om finanstilsynets rolle sa finansministeren:
”Finanstilsynet vil kunne gå inn og kontrollere hvordan banken for det første har satt opp denne forsvarlighetsvurderingen, om den er forankret i de styrende organer, og hvordan en rent faktisk har gjennomført utlånspolitikken.
Så kan det på bakgrunn av det bli aktuelt å stramme inn praksisen.”