Skriftlig spørsmål fra Arve Kambe (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:876 (2011-2012)
Innlevert: 20.02.2012
Sendt: 20.02.2012
Besvart: 27.02.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Arve Kambe (H)

Spørsmål

Arve Kambe (H): Etter folkeregisterforskriften kan en person søke om at det nedlegges forbud mot at vedkommendes adresse oppgis til private personer og institusjoner. Mange nordmenn opplever trusler, uønskede besøk og innbrudd fordi det er vanskelig og byråkratisk å få hemmelig adresse. Adressen må selvsagt være tilgjengelig for offentlige myndigheter og eventuelle kreditorer.
Hvordan vil statsråden ivareta sikkerheten til privatpersoner ved å gjøre det lettere å få adressesperre ovenfor privatpersoner enn det er i dag?

Begrunnelse

Etter folkeregisterforskriften av 4. mars 1994 nr. 161 § 37 kan en person søke om at det nedlegges forbud mot at vedkommendes adresse oppgis til private personer og institusjoner.
Det er vanskelig å få adressesperre i Folkeregisteret, og vilkåret er at «det kan dokumenteres at det foreligger fare for skade på liv, legeme eller helse». Her kreves det ofte en trusselvurdering fra politiet.
Slik som samfunnet har utviklet seg med en rekke kriminelle individer og organisasjoner i Norge, samt at vi har en rekke kriminelle som forflytter seg over landegrensene for å begå kriminelle handlinger, er det blitt flere som har behov for adressesperre.
Ovennevnte regelverk gjør det vanskelig å beskytte seg mot at bopeladressene blir lett tilgjengelige på nettet. Man kan nå få bort bopeladressen fra telefonselskapenes sine register, men tidligere var også dette problematisk.
Jeg ønsker økt oppmerksomhet for de som av ulike årsaker ikke ønsker navnet sitt bekjentgjort fra Folkeregisteret. Det kan være alt fra leger, barnevernsansatte, politifolk, profilerte mennesker, rike mennesker som profileres gjennom offentliggjorte skattelister som kan bli utsatt for angrep, represalier, hærverk og innbrudd.
Registrerer man et firma i Brønnøysundsregistrene kommer bopeladressen til styreleder opp på nettsøk. Brønnøysundregisteret sier at de ikke kan gjøre noe med det, da de innhenter bopeladresse fra Folkeregisteret. Dette bør statsråden se på.
Slik som reglene nå er, må folk som etter en omstendelig prosess har fått sperret adresse i inntil ett år, søke på nytt igjen når tiden utløper. Dette krever at mange ansatte i byråkratiet bruker mye tid på saksbehandling som kunne vært unngått ved enklere prosedyrer og lengre varighet på sperretiden. Trusselvurdering fra politiet, og deretter saksbehandling hos Folkeregisteret tar mye ressurser.
Mange glemmer å søke om å fornye sperren når ettårsfristen er gått ut og da kan bli utsatt for uønskede hendelser.
Hemmelig adresse vil selvsagt ikke løse problemet for veldig mange av dem det gjelder, men vil bidra positivt for økt trygghet for mange.
Jeg er bekymret for at det er for enkelt å få ut offentlig informasjon om enkeltmennesker hvis man har tilgang til et fødselsnummer og navn.
Det bør også opplyses bedre at oppføring i nettkataloger bør begrense seg til navn og telefonnumre.
Jeg ber derfor på denne bakgrunn om at statsråden vurderer ulike måter å gjøre ordningen med adressesperre bedre kjent, at ordningen forenkles for både søker og offentlige etater, at dokumentasjonskravet lempes på, at tidsperioden økes betydelig, at man tar hensyn til at offentlige virksomheter og kreditorer kan nå vedkommende og at ordningen utvides til ikke bare å gjelde ved skade på liv, legeme eller helse.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Opplysninger om privatpersoners adresse lagres som kjent i folkeregisteret. Innsamling, lagring og bruk av slike personlige opplysninger følger regler som er nedfelt i folkeregistreringsloven av 16.januar 1970 med forskrifter av 9. november 2007, som opphevet forskriften fra 4. mars 1994.

Loven og forskriften legger, som en hovedregel, til grunn at opplysningene i folkeregisteret er undergitt taushetsplikt. Men det gis unntak fra taushetsplikten i tilfeller der det er nødvendig for å ivareta lovmessige rettigheter eller plikter. Det er også gitt unntak fra taushetsplikten overfor offentlige myndigheter til bruk i deres virksomhet.

Det er gode grunner til at vi har denne ordningen med at personlige opplysninger, lagret i folkeregisteret, i utgangspunktet ikke er offentlig tilgjengelig samtidig som myndigheter og andre som forvalter borgernes rettigheter og plikter i unntakstilfeller kan få tilgang på opplysningene. Det er i dag vanskelig å tenke seg at offentlige velferdstjenester skal kunne gis på en effektiv og betryggende måte uten tilgang på enkeltmenneskers navn og adresse. Av samme grunn er det bestemt i folkeregisterlovens § 13,2.ledd at personer og private institusjoner kan få utlevert opplysninger når det er nødvendig for å ivareta lovmessige rettigheter eller plikter.

At opplysningene registrert i folkeregisteret er tilgjengelige kan imidlertid føre til misbruk. En adresseopplysning i folkeregisteret som kommer uvedkommende i hende kan for eksempel utnyttes av voldelige eller truende personer til å spore opp mennesker som forsøker å beskytte seg mot overgrep ved å holde oppholdsstedet sitt ukjent..

For å hindre denne type misbruk er det behov for regler som tar sikte på å verne personopplysninger om personer som er utsatt for trusler og vold. Etter Folkeregisterforskriftens § 9-5 kan en person søke om at det nedlegges forbud mot at hans eller hennes adresse oppgis til private og institusjoner. Sperring innebærer også at adressen graderes etter beskyttelsesinstruksen, jf. tredje ledd, enten som «fortrolig» (kode 7) eller «strengt fortrolig» (kode 6). Vilkåret for å få adressesperre er at «det kan dokumenteres at det foreligger fare for skade på liv legeme eller helse». I enkelte saker kommer politiet til at graderingen «strengt fortrolig» er nødvendig. I slike tilfeller skal det foreligge «fare for betydelig skade på liv legeme eller helbred». I kode 7 tilfellene er skadepotensialet mindre og slik adressesperring benyttes eksempelvis i telefonsjikanetilfeller.

I dag er det Skattedirektoratet (SKD) som behandler og fatter beslutning i søknader om hemmelig adresse. Dette gjøres på bakgrunn av søknad fra den enkelte. Søknaden skal inneholde trusselvurdering fra politiet eller andre offentlige etater, uttalelser fra advokat og lignende.

Vilkårene for innvilgelse av adressesperre i Folkeregisteret anses av politiet ikke å være for strenge slik de praktiseres i dag. Adressesperre er alltid ett av flere tiltak som vurderes i forhold til politidistriktenes beskyttelse av personer som av ulike årsaker er utsatt for trusler.

Det vil alltid gjøre seg gjeldende motstridende hensyn når det reises spørsmål om å sperre en persons adresse. Det er imidlertid klart at vedkommendes behov for sikre liv og helse veier meget tungt. Etter min vurdering er dagens lovverk tilfredsstillende avbalansert, og gir de nødvendige åpninger for å holde personers privatadresse skjult der hvor dette er nødvendig.

Spørsmålet om adressesperre som beskyttelsestiltak reiser imidlertid problemstillinger knyttet til den belastningen dette innebærer for den trusselutsatte. På den ene siden er dette tiltaket åpenbart en effektiv form for beskyttelse i den forstand at vedkommende ikke lenger vil kunne spores i offentlige registre. For at adressesperre som beskyttelsestiltak skal ha den intenderte effekt er det imidlertid påkrevet at den som skal beskyttes selv utviser stor grad av forsiktighet og i ytterste konsekvens vil måtte bryte kontakten med familie og omgangskrets. Følgelig har en adressesperre relativt store konsekvenser for den trusselutsatte, belastninger svært få er innstilt på å bære. Adressesperre bør derfor kun benyttes i tilfeller slik beskyttelse er vurdert å være påkrevet.

Når det gjelder spørsmålet om å utvide adgangen til å benytte adressesperre til å gjelde en mye bredere personkrets enn tilfellet er i dag, kan jeg ikke se at det samlet sett er tilrådelig å gjøre slike endringer i lovverket. Det vil trolig skape flere samfunnsmessige ulemper enn fordeler ved å gi adgang for alle dem som av ulike årsaker ikke ønsker navnet sitt bekjentgjort fra folkeregisteret til å holde dette skjult.

Jeg er ellers enig i at det er viktig at politiet og andre myndigheter bidrar til å gjøre de gjeldende reglene om adressesperre alminnelig kjent, og legger til rette for at de kan fungere på en god måte.