Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1085 (2011-2012)
Innlevert: 21.03.2012
Sendt: 22.03.2012
Besvart: 30.03.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Kan det å kaste gand, eller "ganding" være straffbart etter norsk lov?

Begrunnelse

Ganding er en avledning av et gammelt nordisk ord som fra 1500-tallet, og særlig i nordafjelsk folketro, er blitt brukt om trolldomskunster og tryllemidler knyttet til finner og samer. "Å gande" eller "å sette gand" eller "kaste gand" vil i dagens tradisjon si å utøve trolldom, nemlig med å kaste vondt over folk, helt abstrakt. Fenomenet ganding blir særlig tillagt samene.
Også i 2012 er ganding en levende del av folketroen i Finnmark. Dagbladet kunne 20. mars fortelle om en politiker i Sametinget som fryktet at han hadde blitt gandet for sitt politiske standpunkt, og fordi han opplevde helseplager i etterkant av en episode som kunne oppfattes som ganding.
Selv om mange vil avfeie den slags påstander om trolldom som innbilning og tull og tøys, kan det oppleves skremmende nok for den som blir gandet. Gand har fellestrekk med en trussel, selv om gandet ikke medfører at noen fysisk volder en skade, men muligens abstrakt eller magisk.
Spørsmålet er om det er et hull i dagens lovverk hva slike former for trusler angår. Det er klart at bevisbyrden vil være utfordrende dersom ingen vedgår å ha kastet gand. Men dersom gand brukes som ledd i en trussel der en person sier at han eller hun kaster gand, stiller det seg annerledes.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Å «kaste gand», eller «ganding», omtales av stortingsrepresentant Hagesæter som utøvelse av trolldom med grunnlag i folketro, hvor hensikten er å «kaste vondt» over den som utsettes for gandingen. Hvorvidt ganding kan være straffbart etter norsk lov, vil avhenge av de konkrete omstendighetene gandingen utøves under.
Det kan spørres om ganding vil kunne oppfylle vilkårene for straffbare trusler etter straffeloven 1902 § 227. Anvendelse av straffeloven § 227 forutsetter for det første at det aktuelle ritualet innebærer at det gjennom ord eller handling trues med et «strafbart Foretagende» som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder. Det avgjørende må i denne sammenheng være om gandingen innebærer en trussel om en slik straffbar handling. Det er neppe tilstrekkelig at det trues med å «kaste vondt» over den som utsettes for gandingen, med mindre det kan konstateres at det med å «kaste vondt» menes skadevirkninger som omfattes av beskrivelsen i et straffebud med tilstrekkelig høy strafferamme. Høyesterett har lagt til grunn at det ikke behøver å være en trussel om en spesifisert straffbar handling, dersom det etter omstendighetene kan konstateres at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt for en tilstrekkelig alvorlig forbrytelse av noe slag.
Videre er anvendelse av straffeloven § 227 også betinget av at trusselen fremsettes «under saadanne Omstændigheder, at Truselen er skikket til at fremkalde alvorlig Frygt». Trusselen må objektivt sett være «skikket til» å fremkalle alvorlig frykt. Dette må vurderes på grunnlag av trusselens innhold, sett i sammenheng med de omstendighetene den blir fremsatt under. Det kan være nærliggende å hevde at en trussel fremsatt gjennom ganding ikke objektivt sett er skikket til å fremkalle alvorlig frykt.
Det følger likevel av straffeloven 1902 § 390 a at den som «ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred eller som medvirker hertil» straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år. Jeg legger til grunn at ganding i prinsippet kan rammes av denne bestemmelsen. Momenter ved vurderingen av om den «annens fred» er krenket, vil bl.a. være om vedkommende kjente til gandingen og hvilken virkning vedkommende antar at den kan ha.
Jeg peker for ordens skyld på at de ovennevnte bestemmelsene i straffeloven 1902 er videreført i straffeloven 2005 som ikke har trådt i kraft. Straffeloven 2005 § 263 viderefører gjeldende rett med hensyn til trusler, med unntak av at kravet om at trusselen må gjelde en straffbar atferd som kan medføre fengsel i mer enn seks måneder er sløyfet, og at den øvre strafferammen for fengselsstraffens vedkommende er senket for å gjenspeile det faktisk forekommende straffenivået. Straffeloven 2005 § 266 viderefører gjeldende rett med hensyn til hensynsløs atferd, med den endring at også forsøk på slik overtredelse vil være straffbart, jf. straffeloven 2005 § 16 første ledd.