Skriftlig spørsmål fra Jan Tore Sanner (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1376 (2011-2012)
Innlevert: 10.05.2012
Sendt: 11.05.2012
Besvart: 22.05.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Jan Tore Sanner (H)

Spørsmål

Jan Tore Sanner (H): Formuesverdien for kraftverk nyttes som grunnlag for utskriving av eiendomsskatt. Det er få eiere av kraftverk som betaler formuesskatt på grunnlag av rentabilitetsberegningene i skatteloven § 18-5. Jeg er kjent med at det forekommer tilfeller hvor disse sjablonreglene resulterer i formuesskattegrunnlag som overstiger kraftverkets omsetningsverdi.
Hva er statsrådens vurdering av skattemyndighetenes anledning til å nedsette beregningsgrunnlaget for formuesskatt med hjemmel i skattebetalingsloven i slike tilfeller?

Begrunnelse

Det er allmenn enighet om at formuesverdiene ikke skal overstige formuesobjektenes omsetningsverdi. I de tilfellene verdsettelsesreglene i skatteloven er basert på sjablonregler, er det for enkelte formuesobjekter inntatt bestemmelser som sikrer at formuesverdiene ikke overstiger omsetningsverdiene. I takseringsreglene for 2011 fremgår det for eksempel at det ved første gangs taksering av ikke utleid næringseiendom skal ikke ligningsverdien overstige 60 pst. av markedsverdien.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Etter hovedregelen i formuesskatten skal skattepliktig formue fastsettes til omsetningsverdien av skattyters eiendeler, med fradrag for gjeld som skattyteren hefter for. Personlig skattyter skal svare formuesskatt av den del av nettoformuen som overstiger 750 000 kroner (1 500 000 kroner for ektefeller).

Skatteloven inneholder imidlertid en rekke særregler om verdsetting av formuesobjekter for formuesskatteformål. Fastsatt verdi etter slike regler skal normalt legges til grunn ved formuesberegningen, uavhengig av objektets faktiske omsetningsverdi. Dette skal motvirke omgåelser, gi administrative besparelser for skattyter og skattemyndighetene og vil redusere antall tvister om verdsettingen.

De fleste av de særlige verdsettingsreglene vil gjennomgående resultere i en formuesverdi som ligger under omsetningsverdien. Reglene om verdsetting av bolig og alminnelig næringseiendom er eksempler på dette. Eieren av slik eiendom kan også kreve at formuesverdien settes ned dersom fastsatt formuesverdi overstiger en viss andel av dokumentert omsetningsverdi.

I andre tilfeller kan det variere om formuesverdien ligger over eller under omsetningsverdien for objektet. Eksempelvis skal ikke-børsnoterte aksjer verdsettes til aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi. Typisk vil formuesverdien av et kraftanlegg inngå i beregningsgrunnlaget for verdsetting av aksjene i et unotert kraftselskap. Det er forutsatt i lovforarbeidene at beregnet formuesverdi av ikke-børsnoterte aksjer skal legges til grunn ved utligning av formuesskatt, selv om aksjene ikke er omsettelige eller av andre årsaker har en lavere omsetningsverdi enn verdien av selskapsformuen. I Ot.prp. nr. 35 (1990-91) punkt 31.4.3.2 står det blant annet at:

"Departementet foreslår derfor at det ved verdsettelsen av ikke børsnoterte aksjer tas utgangspunkt i selskapsformuen. Det er denne formuen som står bak aksjene, og som aksjonærene reelt eier. Departementet ser det som et tjenelig og praktisk prinsipp at aksjeverdiene tilsvarer denne formuen, når ikke børskurs gir et mer direkte uttrykk for omsetningsverdien.

[...]

Aksjer i ikke børsnoterte selskaper vil ofte være mindre omsettelige enn børsnoterte aksjer. Særlig kan det være tilfelle for mindretallsporteføljer. Dette kan imidlertid ikke innebære noen reduksjon i forhold til selskapsformuen. Det er også usikkert om en aksje i et ikke børsnotert selskap vil være mindre omsettelige enn andre selskapsandeler, som f.eks. andel i et ansvarlig selskap."

Før kraftskattereformen i 1997 var det svært mange rettstvister knyttet til verdsetting av kraftanlegg. Dette skyldes at omsetningen av kraftanlegg er svært liten, og at det i praksis er vanskelig å finne markedsverdien ved å sammenligne prisen på et tilsvarende, nylig omsatt kraftanlegg. Ved kraftskattereformen ble det derfor lagt vekt på at verdsettingsreglene for kraftanlegg skulle bygge på klart definerte størrelser med minst mulig grad av skjønn.

I lys av dette vedtok Stortinget at store kraftanlegg skulle verdsettes ved hjelp av en nåverdimetode. For kraftverk med en påstemplet merkeytelse over 10 000 kVA beregnes formuesverdien som nåverdien over uendelig tid av et gjennomsnitt av de fem siste års normerte salgsinntekter fratrukket driftskostnader, eiendomsskatt, grunnrenteskatt og nåverdien av framtidig investeringsbehov etter en sjablongmetode. Siktemålet er å komme fram til den objektiviserte verdien av kraftanlegget, ved en kapitalisering av anleggets forventede avkastning. For kraftverk under 10 000 kVA (småkraftverk) settes formuesverdien til skattemessig nedskrevet verdi av investeringene, dvs. skattemessig verdi per 1. januar i ligningsåret.

Etter mitt syn har Stortinget tatt stilling til at kraftanlegg skal formuesverdsettes etter ovennevnte regler, selv om skattyter (unntaksvis) kan dokumentere en lavere omsetningsverdi for anlegget. Det er altså en kapitalisert avkastningsverdi for store kraftanlegg som skal utgjøre formuesskattegrunnlaget, ikke en avvikende (høyere eller lavere) omsetningsverdi.

Jeg legger til at eiendomsskatten beregnes med utgangspunkt i formuesverdien for kraftanlegget. De såkalte maksimums- og minimumsreglene i eiendomsskatten for store kraftanlegg ble justert i forbindelse med statsbudsjettet for 2012.

Etter ligningsloven § 9-12 kan departementet "sette ned eller ettergi utlignet skatt og trygdeavgift dersom det av særlige grunner knyttet til fastsettingen virker særlig urimelig å fastholde hele kravet." Kompetansen til å lempe et skattekrav etter denne bestemmelsen er delegert til skattekontoret.

Forarbeidene til bestemmelsen uttrykker at lemping "kan være aktuelt i tilfeller hvor regelverket på skatte- og avgiftsområdet gir utilsiktede virkninger overfor skyldneren". I Ot.prp. nr. 83 (2004-2005) om ny skattebetalingslov gir departementet følgende beskrivelse av gjeldende rett:

"Bestemmelser som åpner for lempning av rimelighetshensyn er ment å fungere som sikkerhetsventiler for tilfeller hvor det vil fremstå som særdeles urimelig å opprettholde et krav. Praksis på området er derfor streng. Når Stortinget har fastsatt en skatte- eller avgiftplikt, er utgangspunktet at det aktuelle kravet skal betales. En liberal lempningspraksis vil svekke betalingsmoralen, og kan gi uheldige signaler til skyldnere som - til tross for en vanskelig økonomisk situasjon - oppfyller sine forpliktelser. At private kreditorer gis fordeler på bekostning av det offentlige må også unngås.

I 1999 fikk nærmere 80 prosent av de som søkte om lempning av rimelighetshensyn avslag."

Ved søknad om lempe etter ligningsloven § 9-12 må skattekontoret foreta en konkret vurdering av om vilkårene for å lempe er oppfylt. Formuesverdsetting etter de ovennevnte, særskilte reglene for kraftanlegg kan neppe anses som utilsiktet selv om det kan dokumenteres en lavere omsetningsverdi.