Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1385 (2011-2012) Innlevert: 11.05.2012 Sendt: 14.05.2012 Besvart: 22.05.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo
Bård Hoksrud (FrP): Under en øvelse på Ila fengsel sviktet det nye nødnettet på grunn av for høy trafikk i nettet. Vi har også flere eksempler på at det nye nødnettet ikke virker slik det skal når uforutsette hendelser skjer, blant annet under stormen Dagmar hvor mange basestasjoner falt ut. Flere brann- og redningsetater vil heller ikke bruke nødnettet. Hva gjør statsråden nå for å sikre at man kan stole på det nye nødnettet, og hvorfor ble det ikke foretatt en risiko- og sårbarhetsanalyse i evalueringen etter 1. byggetrinn?
Grete Faremo: De generelle tilbakemeldingene fra brukerne av Nødnett er gode. Direktoratet for nødkommunikasjon opplyser imidlertid at erfaringene fra øvelsen på Ila og andre hendelser, for eksempel Skagex-øvelsen i 2011, har vist at basestasjoner med kun en baseradio kan nå kapasitetsgrensen dersom det er stor aktivitet i basestasjonens område. Direktoratet har derfor besluttet at alle basestasjoner i hele landet skal ha minst to baseradioer. Oppgraderingen er i gang og på Ila har man nå to baseradioer. 22. juli fungerte Nødnett godt i Oslo, og dette illustrerer at to baseradioer på hver basestasjon kan håndtere svært mye trafikk i Nødnett. Selv i et område med stor kapasitet vil man i kritiske situasjoner med ekstraordinær trafikk erfare at brukerne må bruke Nødnett riktig og gjøre prioriteringer. Direktoratet for nødkommunikasjon opplyser at den tydeligste erfaringen fra øvelsen på Ila er at god opplæring i bruk av den nye teknologien er avgjørende for å utnytte systemet i en presset situasjon. Det viktigste er at reglene om sambandsdisiplin og sambandsreglementet blir fulgt. Analysene av trafikkdataene fra Ila-øvelsen viser i følge direktoratet at det var unødvendig mange talegrupper som lyttet på under øvelsen. Mange av talegruppene var ikke i bruk i øvelsesscenariet og burde vært slått av for å bidra til at de talegruppene som var aktive på stedet fikk tilstrekkelig kapasitet. En radioterminal som står på «medlytt» til en talegruppe utenfor hendelsesområdet skaper like mye trafikk som de som blir benyttet aktivt. Det er behov for en gjennomgang av varslingsrutinene ved planlegging av fellesøvelser. Nødetatene benytter øvelser til blant annet å øve på sambandsreglementet og bruken av sambandet, og eventuelt gjøre endringer om det viser seg nødvendig. Direktoratet for nødkommunikasjon har dialog med etatene om fleretatsøvelser og planlagte hendelser for å bidra til at øvelsene gir mest mulig læring knyttet til sambandsbruk og varslingsrutiner. Nødnett bygges i henhold til gjeldende kontrakt og kravene er utarbeidet og besluttet gjennom etatenes spesifikasjonsarbeid. I den teknologinøytrale anskaffelsen ble det innenfor kostnadsrammen lagt vekt både på etatenes ønsker om moderne funksjonalitet for daglig bruk og robusthet for bruk i krisesituasjoner. Den valgte TETRA-teknologien er laget spesielt for nød- og beredskapsetater og har flere innebygde sikkerhetsmekanismer som ikke finnes i ordinære mobilnett. Også reservestrømkapasiteten i Nødnetts basestasjoner er bedre enn i kommersielle telenett, men mange, samtidige og langvarige strømutfall vil likevel kunne gi Nødnett problemer. Bruk av eksisterende infrastruktur i Nødnett har vært en klar forutsetning fra Stortinget og fremgår bl.a. i St.prp.nr. 1 (2004-2005), jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004-2005), St.prp.nr. 30 (2006-2007) og Prop. 100 S (2010–2011). Det ble gjennomført en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (grovt nivå) i forbindelse med evalueringen av første utbyggingsområde. Resultatet av analysen har blant annet bidratt til at Direktoratet for nødkommunikasjon fattet beslutning om å øke kapasiteten i Nødnett slik at hver basestasjon skal ha minimum 2 baseradioer. Dette gir mulighet for flere samtidige brukere. Analysen identifiserte også viktigheten av redundante løsninger og at disse testes. Ekstremvær ble identifisert som en hendelse som kunne gi flere negative konsekvenser, om enn med forholdsvis lav sannsynlighet. Et annet resultat av den gjennomførte risiko- og sårbarhetsanalysen er at direktoratet besluttet å doble batterikapasitet fra minimum fire timer til minimum åtte timer. Direktoratet for nødkommunikasjon besluttet samtidig å gå videre med erfaringsbasert risiko- og sårbarhetsanalyse på et detaljert nivå fra det tidspunkt det var vunnet tilstrekkelig erfaring med Nødnett i faktisk bruk. Direktoratet opplyser at arbeidet med denne nye risiko og sårbarhetsanalysen nå pågår.Med bakgrunn i erfaringene fra stormen «Dagmar» har direktoratet etablert et prosjekt som skal vurdere alternative løsninger for styrking av reservestrøm i Nødnett utover 8 timer. Prosjektet vil i løpet av høsten 2012 iverksette piloter på basestasjoner som er i drift. De løsninger som skal testes baseres på velkjente teknologier, som dieselaggregat, batteribank, brenselsceller. Målet er å få en oversikt over hvilke løsninger som svarer seg når det gjelder kapasitet, gjennomførbarhet, miljøkonsekvenser og kostnader. Prosjektet vil også trekke på erfaringer med nødnett i andre land. Som en del av arbeidet opplyser direktoratet at de er i dialog med aktører i telekombransjen, kraftforsyningen, Norges vassdrags- og energidirektorat og Post og teletilsynet. Pilotene vil gi Direktoratet for nødkommunikasjon viktig informasjon i direktoratets videre utredninger om eventuelt behov for økt reservestrømskapasitet i Nødnett.Når direktoratet for Nødkommunikasjon har foretatt nødvendige utredninger vil deres konklusjoner fremlegges for Justis- og beredskapsdepartementet.