Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1629 (2011-2012) Innlevert: 15.06.2012 Sendt: 18.06.2012 Besvart: 22.06.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen
Christian Tybring-Gjedde (FrP): Det vises til Dokument nr. 15:976 (2011-2012). Undertegnede er klar over at ulike typer skattelettelser gir ulik effekt på ulike faktorer. Mitt konkrete spørsmål var hvordan 5 mrd. kr i skattelettelse brukt på økt bunnfradrag vil slå ut i økonomien. Jeg antar regjeringen har modeller som kan gjøre slike beregninger, siden man i mange debatter har veldig klare standpunkter på om man liker en skattelettelse eller ikke.Hva sier regjeringens modeller blir resultatet om man gjennomfører lettelser i bunnfradrag med proveny 5 mrd. kr?
Sigbjørn Johnsen: Det er gjort rede for de makroøkonomiske virkningene, herunder etterspørsels-stimulansen, av en skattelettelse på 5 mrd. kroner uten inndekning i svar på spørsmål nr. 976 fra representanten Christian Tybring-Gjedde. Nedenfor gjøres det rede for de strukturelle virkningene på arbeidstilbudet av en skattelettelse gjennom økt bunnfradrag. I artikkelen "Effekter av dynamisk skattepolitikk", skrevet av SSB-forskerne Ådne Cappelen, Zhiyang Jia, Runa Nesbakken, Joakim Prestmo og Thor O. Thoresen og publisert i Samfunnsøkonomen nr. 4 i 2010, analyseres virkningen av å øke personfradraget med 6 000 kroner i klasse 1 med utgangspunkt i skattereglene for 2009. Dette gir en "atferdsfri" eller "statisk" provenyvirkning på om lag 5 mrd. kroner i 2009. Endringen antas å være permanent og motvirkes ikke av andre tiltak for å balansere budsjettet. Virkningen av skatteendringen analyseres i SSBs mikro simuleringsmodell LOTTE-Arbeid, som også benyttes av departementet. LOTTE-Arbeid gir anslag på proveny- og fordelingseffekter av endringer i skattesystemet når det tas hensyn til at skatteendringer påvirker arbeidstilbudet for lønnstakere. Analysen til Cappelen m.fl. viser at en økning i personfradraget med 6 000 kroner vil redusere gjennomsnittlig arbeidstid med 0,2 timer per år. Antall personer i arbeid vil ikke bli påvirket av skatteendringen. Den samlede virkningen av å øke personfradraget med 6 000 kroner vil dermed være et fall i arbeidstilbudet på om lag 300 000 timeverk per år. Dette innebærer en selvfinansieringsgrad på minus 1 prosent. En økning i bunnfradragene vil redusere marginalskatten i et mindre inntektsintervall på lave inntekter. Den reduserte marginalskatten vil isolert sett føre til økt arbeidstilbud fra personene i dette inntektsintervallet. Dette er substitusjonsvirkningen. En økning i bunnfradragene vil i tillegg redusere gjennomsnittsskatten for alle skattytere som har inntekt i eller over det inntektsintervallet som får endret marginalskatt. Redusert gjennomsnittsskatt innebærer økt disponibel inntekt. Noe av den økte inntekten vil bli tatt ut i økt fritid, dvs. redusert arbeidstilbud. Dette er inntektsvirkningen. En økning i bunnfradragene vil gi relativt få personer redusert marginalskatt mens svært mange personer vil få redusert gjennomsnittsskatt. Dette innebærer at selv om inntektsvirkningen per person kan være liten, så vil den på aggregert nivå være relativt betydelig. I tilfellet med økt personfradrag anslås inntektsvirkningen å være sterkere enn substitusjonsvirkningen. Den samlede virkningen av skatteletten på arbeidstilbudet vil derfor være negativ, slik analysen til Cappelen m.fl. viser.