Skriftlig spørsmål fra Kenneth Svendsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1831 (2011-2012)
Innlevert: 28.08.2012
Sendt: 29.08.2012
Besvart: 04.09.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Kenneth Svendsen (FrP)

Spørsmål

Kenneth Svendsen (FrP): Hvor mye penger taper staten anslagsvis årlig på avgiftssvindel og juks gjennom merverdiavgiftssystemet?

Begrunnelse

Merverdiavgiftssystemet med pengestrømmer i hvert ledd åpner for svindel ved at man gjennom fiktiv fakturering kan få urettmessige tilbakebetalinger, evt. redusert innbetalingsgrunnlag.
For klimakvoter har man i EU og Norge innført et system med omvendt avgiftsplikt for å hindre avgiftssvindel. I Sverige har man også innført et slikt system for bygg- og anleggsbransjen. En sak om å innføre dette i Norge ble behandlet i Stortinget ifbm. Revidert nasjonalbudsjett for 2012, men stortingsflertallet avviste det.
Riksrevisjonen har kommet med et anslag på tap på merverdiavgiftssvindel på 30 mrd. kroner årlig, og det ønskes i denne forbindelse besvart hvordan finansministeren vurderer dette tallet.
Jeg ønsker også tapstall pga. svindel gjennom merverdiavgiftssystemet for andre land dersom dette kan skaffes til veie.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Merverdiavgiften utgjør ca. 30 prosent av de samlede skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge. Merverdiavgiftssystemet er basert på tillit mellom myndighetene og næringslivet og innebærer at den næringsdrivende selv deklarerer den avgift som skal betales eller utbetales. Systemet åpner for en betydelig risiko for unndragelser i forhold til både utgående og inngående merverdiavgift og innførselsmerverdiavgift.

Som du viser til, anslo Riksrevisjonen i 2010 at staten har et årlig provenytap på 30 milliarder kroner grunnet merverdiavgiftssvindel. Riksrevisjonen hadde ikke foretatt egne undersøkelser på området, og etter det jeg er kjent med var estimatet basert på en OECD rapport hvor det ble anslått at skyggeøkonomien i Norge utgjorde ca. 15 % av nasjonalregnskapstallet. Jeg besvarte et skriftlig spørsmål om dette 11. mars 2010, hvor jeg med utgangspunkt i estimater for merverdiavgiftsunndragelser i Sverige og Danmark på 3-4 prosent, anså at et anslag på 6-8 milliarder kroner trolig ville være mer realistisk i Norge.

Både internasjonalt og i Norge avdekkes det hvert år omfattende merverdiavgiftssvindel. Hvor mye penger staten anslagsvis taper på grunn av merverdiavgiftssvindel/ alvorlig merverdiavgiftsunndragelse, er imidlertid svært vanskelig å tallfeste. En av grunnene til dette, er at Skatteetaten kun har oversikt over avdekket beløp hos de virksomhetene som har vært gjenstand for kontrolltiltak. Det samme vil gjelde i andre land. Det foreligger således ingen sikre opplysninger som kan tallfeste avgiftstapet knyttet til merverdiavgift.

Beregning av skatte- og avgiftsunndragelser kan generelt skje ved bruk av indirekte eller direkte metoder. Indirekte metoder foretas på makronivå og bygger på antakelse om at unndragelsene setter spor etter seg i blant annet offisiell statistikk. Skatteverket i Sverige har ved hjelp av indirekte metoder anslått at avgiftsgapet knyttet til merverdiavgift utgjør 34 milliarder svenske kroner eller 14 % av merverdiavgiftsprovenyet. I følge Skatteverket er merverdiavgift det området hvor det har vært vanskeligst å komme fram til et anslag.

Direkte metoder er basert på kontakt med eller observasjon av personer eller bedrifter, for eksempel spørreundersøkelser eller stikkprøvekontroller fra skattemyndighetene. Ut i fra stikkprøvekontroller har Skat i Danmark anslått merverdiavgiftsunndragelsene til mellom 2 og 3,7 milliarder danske kroner eller mellom 1,8 % og 3,4 % av merverdiavgiftsprovenyet.

Undersøkelsene viser at det er betydelig forskjell mellom anslagene i Sverige og Danmark, selv når man tar høyde for at den danske undersøkelsen kun har sett på bedrifter med 250 eller færre ansatte, mens man ikke har gjort tilsvarende begrensninger i dens svenske undersøkelsen.

I Norge foreligger det ikke offisielle tall over omfanget av avgiftsgapet for merverdiavgift. Dette skyldes delvis mangel på egnede kilder til å fremskaffe troverdige anslag. I utgangspunktet kunne resultater fra Skatteetatens kontroller på området være en egnet kilde for å gjøre beregninger. En hovedutfordring ved dette vil imidlertid være at de som er valgt ut til kontroll ofte ikke er representative for gruppen eller næringen de tilhører. Dette fordi utvelgelsen i stor grad er risikobasert.

Selv om det ikke foreligger sikre anslag på det totale omfanget av merverdiavgiftsunndragelser, unndras det som nevnt betydelige avgiftsbeløp årlig. Merverdiavgiftskontroll er derfor et område som er høyt prioritert i Skatteetaten og Toll- og avgiftsetaten. I Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet ble det varslet ytterligere opptrapping av denne kontrollen, herunder kontroll med merverdiavgiftsunndragelser som skjer gjennom organiserte nettverk. I handlingsplanen er det også varslet at det skal vurderes om opplysningsplikten for næringsdrivende i tilknytning til registrering i merverdiavgiftsregisteret og ved innsending av merverdiavgiftsoppgaver bør utvides, samt om prosessen knyttet til registrering i merverdiavgiftsregisteret bør reguleres nærmere. Når det gjelder merverdiavgiftssvindel med CO2-kvoter, er som du viser til reglene for oppkreving av merverdiavgift ved slik omsetning allerede endret på bakgrunn av avdekking av slik svindel i Norge.