Skriftlig spørsmål fra Per Roar Bredvold (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:53 (2012-2013)
Innlevert: 08.10.2012
Sendt: 08.10.2012
Besvart: 16.10.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Per Roar Bredvold (FrP)

Spørsmål

Per Roar Bredvold (FrP): Enkelte ganger sitter huseier igjen med store utgifter etter at politiet har måttet bryte seg inn i hus eller leiligheter da den de ønsker å få tak i ikke selv ønsker å åpne døren. Ofte skyldes dette kriminelle handlinger.
Er det riktig at huseier får disse utgiftene eller hvordan kan dette løses?

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Politiloven § 2 fastsetter hva som er politiets oppgaver. Dette er blant annet å «avdekke og stanse kriminell virksomhet og forfølge straffbare forhold i samsvar med regler gitt i eller i medhold av lov”.

Når politiet baner seg adgang til bygninger og leiligheter vil det i hovedsak knytte seg til ransaking eller pågripelse i straffesak, eller dreie seg om bistand til for eksempel syk eller tilskadekommet person. Dette er lovlige tjenestehandlinger. Politiloven § 6 gir de alminnelige regler for hvordan polititjeneste skal utføres. Her

fremgår det blant annet at politiet ikke skal ta i bruk sterkere midler uten at svakere midler antas utilstrekkelige eller uhensiktsmessige, og at de midler som anvendes må være nødvendige og stå i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig.

Det rettslige utgangspunktet er at politiet ikke er erstatningsansvarlig for lovlige tjenestehandlinger, herunder en situasjon hvor en person søker å unndra seg politiet, nekter å etterkomme pålegg om å åpne eller søker å skjule bevis eller ting som har vært gjenstand for en straffbar handling. Her vil situasjonen være at den person som politiets aksjon retter seg mot, gjennom å avstå fra straffbare handlinger eller ved å etterkomme politiets lovlige pålegg kunne ha unngått at politiet måtte bryte seg inn og slik sett selv ha avverget skader.

Jeg ser at dette i enkelte situasjoner kan ha utilsiktede følger. En utleier står da også eksempelvis fritt til å sikre seg mot skade leietaker er opphavet til ved å stille krav om depositum.