Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:177 (2012-2013)
Innlevert: 26.10.2012
Sendt: 29.10.2012
Besvart: 05.11.2012 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): I følge de generelle retningslinjene for sykdomskravet i folketrygdloven § 12-6 er varighetskravet for uførepensjon anslått til ca. 7 år. Det fastlås at det kan brukes skjønn for å vurdere kravet. I dokument nr. 15:2023 (2011-2012) klargjør statsråden at retningslinjene også gjelder for funksjonelle lidelser uten kjente årsaksforhold.
Betyr dette at det er anledning for skjønnsmessige vurderinger av varighetskravet også for denne gruppen, eller må alle de 7 årene faktisk har gått for at kravet med sikkerhet skal kunne fastslås oppfylt?

Begrunnelse

I en trygdesak angående uførepensjon for en el-overfølsom person har NAV godkjent at det foreligger betydelige symptomer og plager med medfølgende funksjonsnedsettelse slik at personen må anses som syk og arbeidsufør. Personen har vært sykemeldt og trygdet sammenhengende i 6 år. På bakgrunn av hvordan tilstanden er, hvor lenge den har vart og ut fra manglende tegn på bedring har behandlende lege skjønnsmessig vurdert at tilstanden må anses som varig. Rådgivende lege har imidlertid valgt å overstyre dette skjønnet på prinsipielt grunnlag. Han mener varighetskravet ikke kan vurderes skjønnsmessig i denne typen sak. I skriftlig uttalelse begrunner han dette med følgene: «Fordi årsaken her ikke er kjent, er det ikke mulig å uttale seg om prognosen.» Og videre: « Hvordan plagene vil utvikle seg er umulig å uttale seg om, og med utgangspunkt i de generelle retningslinjene at varigheten med sikkerhet bør være minst syv år, bør søknaden, etter min vurdering, avslås.» Selv om brukeren formelt har bedt om det, vil rådgivende lege ikke gi utfyllende informasjon om beslutningsgrunnlag og regelanvendelse.
Det virker som en urimelig streng tolking av regelverket å forlange at denne pasientgruppen skal måtte vente alle de foreskrevne 7 årene for at oppfyllelse av varighetskravet skal kunne fastslås med sikkerhet.
Dette står i sterk kontrast til retningslinjene for CFS/ME, som også er en lidelse med uavklarte årsaksforhold og usikker prognose, der det står at varighetskravet skal anses som oppfylt dersom funksjonsnedsettelsen har vart i minst 3 år uten sikker bedring.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: I begrunnelsen for spørsmålet vises det til en konkret sak. Opplysningene som er gitt er ikke tilstrekkelige til at Arbeids- og velferdsdirektoratet kan identifisere den omtalte enkeltsaken. Jeg må derfor gi et generelt svar.

For at en person skal kunne få uførepensjon må helseproblemene (sykdom, skade eller lyte) være varige. Helseproblemene må videre ha ført til en varig nedsettelse av funksjonsevnen. Den nedsatte funksjonsevnen må igjen ha ført til en varig nedsettelse av evnen til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) med minst halvparten. Dette følger av folketrygdloven §§ 12-6 og 12-7.

Vurdering av om sykdommen er varig må ses i sammenheng med kravet om at en som hovedregel skal ha prøvd medisinsk behandling og/eller arbeidsrettede tiltak før det kan gis uførepensjon (jf. folketrygdloven § 12-5). Det kan ikke slås fast at tilstanden er varig før behandling og arbeidsrettede tiltak er gjennomført så langt det er hensiktsmessig.

Det er gitt retningslinjer om hvordan varighetskravet skal forstås. Retningslinjene gjelder uavhengig av om inntektsevnen er nedsatt på grunn av sykdom med symptomdiagnose eller en spesifikk sykdomsdiagnose. Det går fram av retningslinjene at den nedsatte inntektsevnen skal ha en antatt varighet på ca. sju år eller lengre, regnet fra det tidspunktet da inntektsevnen ble varig nedsatt med minst halvparten (uføretidspunktet), for at tilstanden skal kunne anses som varig. Det skal dermed både legges vekt på den faktiske situasjonen før Arbeids- og velferdsetaten fatter vedtaket sitt og den forventede utviklingen i årene etter at vedtaket blir fattet. Det stilles altså ikke krav om at inntektsevnen allerede har vært nedsatt i sju år forut for vedtaket om uførepensjon. Samtidig vil kravet til varighet ikke være oppfylt når personen for eksempel har vært arbeidsufør i seks år på det tidspunktet kravet om uførepensjon behandles, hvis det er sannsynlig at han eller hun vil kunne komme tilbake i arbeid i løpet av ett til to år.

Ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratet blir varigheten i praksis sjelden anslått i form av et eksakt antall år. Spørsmålet om varighet kommer oftest opp i forbindelse med vurderingen av vilkåret om gjennomgått behandling og arbeidsrettede tiltak. Vurderingstemaet er da om bruker har forsøkt all hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak for å komme tilbake i arbeid/bedre inntektsevnen, og således unngå at tilstanden blir varig. Selv om det på et tidspunkt er enighet om at det ikke kan oppnås mer gjennom behandling og arbeidsrettede tiltak, kan det være usikkert hvordan tilstanden vil utvikle seg på noe lengre sikt. Arbeids- og velferdsetaten må derfor ofte bruke skjønn i vurderingen av om varighetskravet er oppfylt.

Uførepensjonen skal sikre inntekt for personer som har fått inntektsevnen sin varig nedsatt pga. sykdom, skade eller lyte. Jeg har forståelse for at personer som over lengre tid har hatt betydelige helseplager har behov for å få avklart om de har rett til å få en varig ytelse fra folketrygden. Det er på den annen side viktig, både for den enkelte og for samfunnet, at flest mulig forsørger seg selv ved eget arbeid. Jeg er derfor svært opptatt av at det skal legges til rette for at alle som har mulighet for det skal få prøve seg i arbeid. I en situasjon der det er uklart om nedsettelsen av inntektsevnen er varig, vil det etter mitt syn normalt være best for brukeren å fortsette å få arbeidsrettet bistand fra Arbeids- og velferdsetaten og motta den midlertidige folketrygdytelsen arbeidsavklaringspenger.