Begrunnelse

Det vises til statsrådens svar på Dokument nr. 15:295 (2012-2013) om fryktkultur i ulike politidistrikt. Statsråden går et stykke utenom problemstillingen som reises. Jeg tillater meg derfor å gjenta det, men presisere det noe nærmere. Jeg registrerer at POD overfor statsråden uttaler at de " at de ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen av at det eksisterer en «fryktkultur» i politi- og lensmannsetaten." Mitt inntrykk er at ansatte i politiet ikke kjenner seg igjen i den holdningen POD har inntatt utad når PODs ulike representanter har svart og statsråden har bygd sine svar på dette. Det vises videre i statsrådens svar til ulike nasjonale undersøkelser som beskriver en situasjon hvor det meste tydeligvis er bra. Fryktkulturer er sjeldent "nasjonalt" påviselige, men etableres svært så lokalt i ulike organisasjoner. Det finnes et vell av teknikker for enkeltledere til å legge lokk over kritikk og å få stemmer til å forstumme i enhver organisasjon eller bedrift. Det koster enkeltpersoner mye å varsle, det være seg om korrupsjon i et vannverk, mobbing i LO eller annet. POD har i lengre tid fått informasjon om betydelige samarbeidsproblemer, trakassering og utstøtelse i et navngitt politidistrikt, knyttet til en navngitt politileder. Undertegnede er kjent med at flere politidirektører har vært inne i bildet og at forholdene som beskrives er grove.
Undertegnede skal selvfølgelig ikke legge skjul på at saker som oftest har flere sider, men har fått det helt klare inntrykk at dette også er en sak som POD tidvis har tatt svært alvorlig på bakgrunn av sakens natur. Statsråden sier i sitt svar at hun "holdes løpende orientert også om arbeidsmiljømessige forhold i politi- og lensmannsetaten". I den grad statsråden ikke har blitt orientert om situasjonen i spesielle enkeltdistrikt kunne det være en ide å få det, da det kanskje er forutsetningen for det "styrkede lederfokuset" og "åpenhetskuluren" som norsk politi trenger fremover.