Skriftlig spørsmål fra Per Arne Olsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:358 (2012-2013)
Innlevert: 28.11.2012
Sendt: 29.11.2012
Besvart: 05.12.2012 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Per Arne Olsen (FrP)

Spørsmål

Per Arne Olsen (FrP): Undertegnede viser til at representanter fra Regjeringen har vist til at ventetidene for behandling ved norske sykehus har vært på et lavt nivå i forhold til andre land. Riksrevisjonens rapport viser at behandlingstiden i snitt er om lag en måned lenger enn hva de offentlige statistikkene har hevdet.
Har statsråden eller andre i politisk ledelse kjent til den reelle situasjonen for ventetider, og ser statsråden behovet for en ekstern gjennomgang for å få alle fakta på bordet for situasjonen i helsevesenet?

Begrunnelse

Undertegnede viser til at representanter fra Regjeringen har vist til at ventetidene for behandling ved norske sykehus har vært på et lavt nivå i forhold til andre land. Riksrevisjonens rapport viser at behandlingstiden i snitt er om lag en måned lenger enn hva de offentlige statistikkene har hevdet.
I rapporten kan vi lese følgende:

"For pasientgruppene knyttet til behandling øker median ventetid fra 68 til 96 dager."

Undertegnede viser videre til en rekke saker den senere tid hvor ulike skandaler har blitt avslørt i helse- og omsorgssektoren. Ventelistejuks, arbeidskonflikter, unaturlige dødsfall, teknologisvikt og sviktende pasientsikkerhet har vært noen av sakene.
FrP har lenge foreslått en ekstern gjennomgang av hele sektoren, men henblikk på å få en felles virkelighetsforståelse og beskrivelse av situasjonen slik den oppleves for pasienter, pårørende og ansatte. Dette har så langt blitt tilbakevist, av ulike representanter for regjeringen, som unødvendig.
Dersom det er slik at politisk ledelse ikke har vært kjent med de ulike skandalene i helsevesenet stiller jeg meg undrende til hvorfor en slik gjennomgang ikke anses for å være nødvendig.
Det bes derfor om en ny vurdering av behovet for en ekstern gjennomgang, slik at bevilgende og lovgivende myndighet kan fatte beslutninger på et grunnlag som er i tråd med den reelle situasjonen i helse- og omsorgssektoren.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Jeg vil innledningsvis gjøre oppmerksom på at Riksrevisjonens undersøkelse er oversendt Stortinget og er til behandling i Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Riksrevisjonen fører kontroll på vegne av Stortinget.

Riksrevisjonens undersøkelse om ventetider er på vanlig måte forelagt Helse- og omsorgsdepartementet i sommer. Departementet har dermed vært kjent med Riksrevisjonens undersøkelse, men er ikke enig i alle Riksrevisjonens slutninger. Dette har departementet tatt opp med Riksrevisjonen.

Ventetidene i spesialisthelsetjenesten måles fra sykehuset mottar en henvisning til helsehjelpen starter. Helsehjelp kan gis i form av utredning og/eller behandling. Utredning er undersøkelse av pasienten for å få klarhet i hva som er tilstanden, hvor alvorlig den er, og hva man kan gjøre med den. Behandling er tiltakene for å avhjelpe tilstanden. Fordi helsetilstander kan være mange og varierte, varierer det også hvor mye eller lite utredning som er nødvendig før man kan starte behandling. I tråd med regelverket for ventetidsregistrering, er ventetiden slutt når utredning starter i de tilfellene hvor pasientenes tilstand er uavklart. Dersom pasientenes tilstand er avklart, er ventetid slutt når behandlingen starter.

Riksrevisjonens undersøkelse om registrering, resultatrapportering og måloppnåelse for ventetider i de regionale helseforetakene viser at et stort antall av pasientene har registrert ventetid som avsluttet før behandlingen er påbegynt. For de undersøkte pasientgruppene kan denne tidsavstanden skyldes at pasientenes tilstand er uavklart når utredning er startet. Helseforetakenes praksis og registrering kan dermed være i tråd med regelverket. Forskjeller mellom helseforetak med hensyn til når ventetiden registreres avsluttet, kan også skyldes ulik forståelse av regelverket eller forskjeller i pasientgrunnlaget.

Riksrevisjonens undersøkelse tilsier etter min vurdering at det er viktig å fortsette arbeidet for mer ensartet ventetidsregistrering. For å oppnå mer enhetlig praksis og forståelse av regelverket gjennomfører derfor Norsk pasientregister, som samler inn informasjon om ventetider fra sykehusene og sammenstiller dette til ventelistestatistikk, en rekke informasjons- og opplæringstiltak. Det er utarbeidet veiledere for en rekke ulike helsetilstander og hvordan man kan registrere data om dem. Det er også etablert E-læring i bruk av veilederne. Norsk pasientregister har også løpende dialog og møter med de regionale helseforetakene for å bidra til en god og enhetlig praktisering av retningslinjene for ventetidsregistrering.

Etter mitt syn vil også forslagene til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven som nå er på høring, kunne bidra til at regelverket blir lettere å forstå og praktisere.

Jeg vil avslutningsvis minne om at over 70 prosent av innleggelsene ved norske sykehus hver dag året rundt er akutthjelp, som skjer umiddelbart når pasienten kommer til sykehus. Jeg mener at vi ser en reduksjon i gjennomsnittlig ventetid. Dette går også fram av Riksrevisjonens undersøkelse. Reduksjon i ventetidene skjer til tross for en økning i antall nye pasienter i spesialisthelsetjenesten.

Det vil være flere mulige måter å måle og definere ventetid. Ulike metoder har ulike fordeler og ulemper, og vil gi ulike resultater. Riksrevisjonen benytter en annen metode enn Norsk pasientregister. Jeg mener at metoden til Norsk pasientregister er god fordi den tar hensyn til at svært mange pasienter har uavklarte tilstander ved henvisninger. I tillegg er det et selvstendig poeng å bruke lik målemetode og definisjon fra år til år for å kunne sammenligne utviklingen med tidligere år.