Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Det er viktig å ta i bruk arbeidskraftsreserver, både for økonomiens del og for den enkelte persons del. Det å bidra i arbeidslivet vil ofte oppleves som svært tilfredsstillende for enkeltpersoner.
Hvordan har andelen utviklingshemmede i arbeidslivet utviklet seg de siste 10 år?

Svar

Anniken Huitfeldt: Høy yrkesdeltakelse og lav arbeidsledighet er viktige mål i norsk arbeids- og velferdspolitikk. Arbeidslivet er en sentral inngangsport til fellesskap og deltakelse i samfunnet. Arbeidsplassen gir inntekter og er en arena for sosial deltakelse. Også for personer med utviklingshemming er den politiske målsettingen tydelig; personer med utviklingshemming som har forutsetninger til det, må få mulighet til å delta i arbeidslivet.
De fleste med utviklingshemming som har en tilknytning til arbeidslivet har det enten gjennom en bedrift med tiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA) eller et kommunalt dagsenter. Ifølge rapporten ”Innfridde mål eller brutte visjoner” (2011) og rapporten ”Nasjonal tilstandsrapport over arbeids- og aktivitetssituasjonen blant personer med psykisk utviklingshemming” (Reinertsen 2012) var litt under halvparten tilknyttet et kommunalt dagsenter i 2010, mens om lag 35 prosent deltok i VTA i godkjent tiltaksbedrift med støtte av Arbeids- og velferdsetaten og kommunen. Videre deltok ca. tre til fire prosent i varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift (VTA-O) med støtte fra Arbeids- og velferdsetaten, mens ca. tre prosent deltok i ordinær bedrift med arbeidsmarkedstiltaket arbeid med bistand. Om lag ca. 12 prosent stod uten ordning/tiltak. Svært få deltar i ordinært arbeidsliv på heltid på ordinære vilkår uten spesielle tiltak.
Disse tallene viser at varig tilrettelagt arbeid (VTA) er det klart mest brukte tiltaket hvor personer med utviklingshemming inngår som en sentral målgruppe. For å få plass i dette tiltaket må man ha 100 prosent uførepensjon og i utgangspunktet ha 100 prosent redusert arbeidsevne. Tallmaterialet viser at det har vært en viss økning i antall personer med utviklingshemming i VTA. I 2002 var det 2699 personer med utviklingshemming i VTA, mens det var 2951 personer i 2006 og 3274 personer i oktober 2012. Samtidig har det vært en vekst i samlet antall tiltaksplasser i VTA, til 9078 plasser i 2012. Personer med utviklingshemming utgjør derfor en fallende andel av samlet antall personer i tiltaket (47,5 prosent i 2002, 38,7 prosent i 2006 og 36,1 prosent per oktober 2012).
Jeg gjør oppmerksom på at utviklingen i andel og antall personer med utviklingshemming er noe usikker, siden det kan ha skjedd endringer over tid i diagnoseangivelsene. Blant annet kan det i 2002 og 2006 være personer med utviklingshemming også i gruppen med uoppgitt diagnose. Det tilsier at tallene for disse årene kan være noe for lave. For oktober 2012 har alle personer med utviklingshemming oppgitt diagnose.
Kommunale dagtilbud utgjør i antall plasser det aller viktigste tilbudet for personer med utviklingshemming. Omtrent 50 prosent av alle utviklingshemmede i yrkesaktiv alder deltar i et dagsentertilbud. Andelen utviklingshemmede som brukere av kommunale dagsentra har vært relativt stabil i perioden etter ansvarsreformen. I 1997 var det ifølge en rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet rundt 12 000 brukere av de kommunale dagtilbudene.
Samlet sett tyder dette på at det i relativt liten grad har skjedd en integrering i ordinært arbeid og i ordinære arbeidsmarkedstiltak. Det er således grunn til å vurdere om det er flere personer med utviklingshemming som kunne fungert i ordinært arbeid ved hjelp av oppfølging, tilrettelegging og tilpasninger. Det er derfor aktuelt å se nærmere på om personer med utviklingshemming kan tilbys mer differensierte oppgaver tilpasset den enkeltes behov, både i VTA og eventuelt gjennom bedre muligheter for arbeid i ordinære virksomheter.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren

Spørsmål

Svar