Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Luftfartstilsynet ble opprettet og skilt ut fra Luftfartsverket 1.1.2000. Tilsynet har nå mer enn 170 ansatte. Luftfartstilsynets inntekter kommer i all hovedsak fra gebyrer for adgangskontroll og tilsyn med luftfartøy, luftfartsselskaper, verksteder og lufthavner. Gebyrinntektene er budsjettert til 140 mill.kr i 2013.
Kan statsråden oppgi utvikling av tilsynets driftsutgifter, gebyrinntekter og antall ansatte pr. år fra starten samt opplyse hvordan effektiviteten i virksomheten måles mot oppgaver og trafikk?

Svar

Marit Arnstad: Tabellen nedenfor viser utviklingen i Luftfartstilsynets driftsutgifter, gebyrinntekter og antall ansatte fra 2000 til og med 2012.

ÅrDriftskostnaderGebyrinntekterAntall ansatte
200096 462 00040 644 000140
2001112 608 02148 055 071141
2002116 461 44960 075 486143
2003125 692 22271 253 554144
2004118 428 19986 036 147148
2005138 400 81892 888 287184
2006139 702 46498 330 756157
2007146 577 667102 177 833154
2008158 169 686117 415 971163
2009180 879 478125 707 347166
2010170 720 643109 414 609172
2011185 210 713119 476 280176
2012180 602 708116 558 171183

Regjeringen har så langt ikke lagt opp til at Luftfartstilsynet fullt ut skal finansieres gjennom gebyrer. Det er imidlertid en målsetting at den delen av Luftfartstilsynets aktiviteter som gjelder tilsynsvirksomheten skal gebyrfinansieres. Dette utgjør om lag to tredjedeler av Luftfartstilsynets samlede budsjett. De oppgavene som er å anse som direktoratsoppgaver (regelverksutvikling mv) finansieres derimot over statsbudsjettet. Samtidig er det et krav om at Luftfartstilsynet skal utføre sine oppgaver så effektivt som mulig slik at belastningen på markedet blir minst mulig.
Luftfartstilsynets gebyrinntekter har steget fra ca. 40 millioner kroner i 2000 til ca. 116 millioner i 2012. I år 2000 utgjorde gebyrinntektene 0,29 millioner kroner per ansatt, mens disse inntektene til sammenligning utgjorde 0,63 millioner per ansatt i 2012. Netto driftskostnader per ansatt (driftskostnader – gebyr) i Luftfartstilsynet utgjorde kr 392 000 i 2000 mot 349 000 i 2012.
Det er vanskelig å si noe eksakt om forholdet mellom aktiviteten i Luftfartstilsynet og økning i antall passasjerer, flybevegelser, godsmengde osv., men det må helt generelt legges til grunn at økning i trafikken også vil innebære økning i Luftfartstilsynets aktiviteter. Trafikkveksten har vært sterk de senere årene, og prognosene tilsier også betydelig vekst i årene som kommer.
En stadig større del av luftfarten reguleres av EU, noe som for Norge for betydning gjennom EØS-avtalen. Særlig gjelder dette etter at Norge ble medlem av EASA (European Aviation Safety Agency) i 2005. Dette medfører økte oppgaver for Luftfartstilsynet i form av blant deltakelse i utviklingen av felles europeisk regelverk i regi av EASA og EU-kommisjonen. Videre bruker Luftfartstilsynet relativt store ressurser blant annet til gjennomføringen av EU-regelverk i norsk rett, spørsmål knyttet til tolkning og praktisering, samt informasjon om regelverket til markedet. EU-regelverket stiller videre på flere områder strengere krav til Luftfartstilsynets inspeksjoner av markedsaktørene enn hva som fulgte av det tidligere nasjonale regelverket.
Samferdselsdepartementet har stort fokus på effektiviteten i Luftfartstilsynet, særlig gjennom etatsstyringsdialogen. Luftfartstilsynet har kommet et godt stykke på vei når det gjelder å ha et godt gebyrfinansieringssystem. En utredning konkluderer med at Luftfartstilsynets forslag til system for gebyrfinansiering i 2013 er i samsvar med Finansdepartementets retningslinjer for brukerfinansiering av offentlige tjenester. Det er imidlertid fortsatt rom for visse forbedringer for å gjøre systemet mer presist og forutsigbart. Effektiv drift er noe jeg fortsatt vil ha fokus på i etatsstyringsdialogen med Luftfartstilsynet, ikke minst da markedet tilsynet er satt til å betjene er et marked under press, med knappe marginer og hard konkurranse.

Lenke til svaret i pdf-format